Fram til oktober 1966 var LSD legalt i California. Trolig bidro forbudet til å framprovosere den store motkulturelle massemønstringen i San Francisco januar 1967. Uansett markerte happeningen i Golden Gate Park startskuddet på «flower power», fenomenet som noen måneder seinere eksploderte i «the summer of love».
Ingen motkulturelle bevegelser oppstår plutselig med en fødsel som kan knyttes til en spesifikk dag. Men for noen gjelder at en bestemt begivenhet på en bestemt dato synliggjør den for langt flere utenfor de innerste kretsene. Dermed kan dagen gi bevegelsen en symbolsk kraft som styrker de frelste – og sørger for at nyrekrutteringen skyter fart. En slik dag var 14. Januar 1967, da mellom 20-30.000 mennesker samlet seg til det første «Human Be-In» i Golden Gate Park i San Francisco.
Motkulturen i byen hadde allerede stått sterkt i mange år, med beatnikenes jazz, poesi- og cafékultur i North Beach som tumleplass, og med Lawrence Ferlinghettis legendariske bokhandel City Lights Bookstore som naturlig samlingspunkt. Disse utgjorde fortsatt et kulturelt kraftsenter i den liberale byen, men beatnikenes yngre fettere og kusiner trengte egne identitetsmarkører. Og i den kulturelle miksen som ble deres egen, inngikk rock og hallusinogener som viktige ingredienser, samtidig som man testet ut nye livsstiler og samværsformer. Man fant til og med en egen bydel med store hus velegnet for kollektiver og storfamilier som man kunne gjøre til sin egen, Haight Ashbury. Hippiene fikk sitt hjem.
LSD-forbud ga massemønstring
Det nye forbudet mot LSD ble av noen sett på som en krigserklæring fra «the establishment», og samme dag som den nye loven ble vedtatt i oktober 1966, arrangerte undergrunnsavisa San Francisco Oracle et «Love Pageant Rally», som samlet rundt 2000 mennesker i protest mot LSD-forbudet.
Det store oppmøtet og engasjementet ga Oracle-redaktør Allen Cohen blod på tann, og med San Francisco Oracle som talerør og annonseorgan mobiliserte han til den store gratiskonserten og happeningen «Human Be-In».. Det uttalte målet for arrangementet i Golden Gate Park 14. januar var «gathering of the tribes». Et møtested med plass til alle i opposisjon mot det etablerte samfunnet, og med LSD-guru Timothy Leary (turn on, tune in, drop out), barrikadestormer Jerry Rubin og beatpoet Allen Ginsberg som tre av de åndelige veilederne, Mens lokale band som Grateful Dead, Jefferson Airplane, Big Brother & The Holding Company (med Janis Joplin) og Quicksilver Messenger Service besørget lydsporet de mange LSD-brukerne på den store gressletta kunne la seg forføre av.
Den store eksplosjonen
At det kom så mange kom som en stor overraskelse både for arrangørene og alle andre. Det førte også til at mediene fattet interesse for det nye fenomenet, og det tok dermed ikke lang tid før omverdenen ble oppmerksom på hva som var i ferd med å skje på den amerikanske vestkysten. Med «Human Be-In»- 14. januar hadde byens unge hippier skapt en manifestasjon som pekte ut veien framover, og som bare få måneder seinere kulminerte i «the summer of love».
Da hadde allerede den kommersielle popkulturen rukket å omfavne flower power, mens hippiebevegelsen fikk sin egen hymne med Scott McKenzies «San Francisco», med den berømte oppfordringen til alle tilreisende om å pynte håret med blomster. McKenzie var tro mot sitt peace & love-budskap fram til sin død i 2012, men flower power-bevegelsen visnet ikke lenge etter at «the summer of love» hadde overgått i høst. Da kunne stammehylet ikke lenger enes om en frekvens, men ble splittet i grener hvor noen ble politisert mens andre heller ville preke peace & love. Mens atter andre igjen måtte betale dyrt for sin romantiske dopflørt.
Store konsekvenser
Likevel er det enkelt å konstatere at frøet som ble sådd den gangen i januar 1967, har hatt stor kulturell og samfunnsmessig betydning for tiårene som er gått siden.
Kanskje ligger det også noe symbolsk i det at de frikete psykedeliske LSD-profetene i Grateful Dead, som headlinet i Golden Gate Park den dagen for 50 år siden, nå er blitt en av USAs største og mest verdsatte kulturinstitusjoner. Noe som ble slått ettertrykkelig fast da de i 2015 feiret sitt 50 årsjubileum med noen storslåtte farvel-konserter.
Av Leif Gjerstad
Les også: Grateful Dead: en lang, merkelig ferd ved veis ende
Les også: Leffe, Vidar og Grateful Dead
