Onsdag 11. mars blir det et møte mellom Vigdis Hjorth og Suzanne Brøgger i Litteraturhuset. De skal samtale om «kampen om jeg-et», og kampen om billettene ble i hvert fall så hard at arrangementet for lengst er utsolgt.
Derfor vil samtalen mellom de to feminist-ikonene også bli overført direkte på Aftenposten.no kl. 19 onsdag.
– Hun skriver mye mer åpent enn meg. Jeg skriver bare romaner, mens hun bruker jeg-form i sine essays, noe som får oss til å tro at det peker direkte på seg selv, sier Hjorth som derfor mener Brøgger har vært mye modigere enn henne selv, til tross for at også Hjorth har skrevet om temaer som seksualitet og utroskap, sier Hjorth til Aftenposten.
70 før jul
Suzanne Brøgger har levd et liv i offentlighetens lys helt siden hun i 1968 deltok i det danske barne-tv-programmet «Super Carla». Den gangen var hun bare 23 år, men ifølge danske aviser allerede bevisst sin egen offentlige rolle og hvilken maske hun skulle ikle seg.
Noe som også kom tydelig fram da feministikonet, med bøker som «Fri oss fra kjærligheten», «JA» og «Creme Freiche» blant sine mest kjente, fylte 70 år i november i fjor. Dagen ble feiret med et dokumentarprogram på dansk tv (DR), samtidig som det like før både kom en stor biografi om Brøgger og en egen bildebiografi, «SZ – et liv i billeder».
I anledning dagen slo også Brøgger fast at intervjuet i tv-dokumentaren ble det siste hun noensinne ville stille opp på, slik at den som vil høre Brøgger snakke har enda en god grunn til å følge med på arrangementet i Litteraturhuset i morgen.
Myten, ikke mennesket
I Danmark skapte litteraturforskeren Louise Zeuthens biografi «Krukke» litt diskusjoner, fordi Brøgger visstnok hadde lagt så pass store føringer at det ikke ble mennesket, men myten Brøgger som kom fram i boka, hevdet kritikere. De pekte blant annet på at Zeuthen fikk påbud om å bare skrive om Brøggers 40 første leveår. Ingenting fra de 30 siste.
– Det er det samme spil med offentligheten som alltid. I bøkene står hun aldri ved at det er sannheten hun forteller. Hun holder distanse til seg selv. Og den samme distansen finner vi i «Krukke». For med de føringene Brøgger har lagt, lager hun en ny tilsløring av seg selv. Det er Suzanne Brøgger som setter dagsorden, sier den danske kritikeren Erik Svendsen til Politiken.
Til samme avis uttaler professor dr.phil Birgitte Possing, som selv har skrevet flere biografier, seg enig i at biografien viderefører myten Suzanne Brøgger.
– Det er klokt av Brøgger å legge en begrensning på de første 40 år. Dermed forfører hun sitt publikum samtidig som hun fastholder den myten som hun allerede tidlig bestemte seg for å skape om seg selv.
Fri adgang
Brøgger-biografiens forfatter, Louise Zeuthen, har tilbakevist kritikken og hevder at hun ikke på noe tidspunkt har følt at hun er blitt brukt.
– Suzanne Brøgger ga meg fullstendig frie hender og uredigert adgang til sitt private arkiv. Uansett hva jeg kom fram til, hadde hun ingen redigeringsrett eller vetorett, sier Zeuthen.
Begrensningen om at det kun var materiale fra de første 40 år av Brøggers liv som hun fikk adgang til, forklarer Zeuthen med at Brøgger ikke ville at hennes manns eller datters liv skulle bli offentlig.
Også Leffe har for øvrig intervjuet Suzanne Brøgger, men det skjedde så «nylig» som i 1991, slik at det intervjuet har biografiforfatter Zeuthen i hvert fall ikke funnet i Brøggers arkiv. For da hadde jo ikonet allerede for lengst passert 40-grensen.
Av Leif Gjerstad
Les også: Suzanne Brøgger – En kontinuerlig frigjøringsprosess (arkivintervju fra 1991)
