Oslo: Verken NRK eller noen av de kommersielle radio/tv-aktørene har egne program viet barne- og ungdomslitteratur. Det syntes forfatter Arne Svingen var så ille at han startet sin egen, månedlige podcast «Svingens barnebokverden».
– Det skjer veldig mye positivt innen norsk barne- og ungdomslitteratur for tiden, men det ser du lite av i mediene. Faktisk finnes det ikke et eneste radio/tv-program som dekker denne sjangeren, og det syns jeg både er merkelig og trist. Løsningen ble å gjøre noe selv, forklarer Arne Svingen om bakgrunnen til sitt litterære podcastprosjekt.
I det månedlige programmet «Svingens barnebokverden» inviterer han hver gang to b&u-forfattere og/eller illustratører til en timelang samtale om barnelitteratur og deres eget forfatterskap. Premiereutgaven i april var med Tor Åge Bringsværd og Lene Ask, og siden har blant andre Anna Fiske, Tom Egeland, Ragnar Hovland, Lisa Aisato og Harald Rosenløw Eeg vært Svingens gjester.
Denne måneden er turen kommet til fantasyforfatter Siri Pettersen og illustratør/tegneserieforfatter Lise Myhre. Siri Pettersen snakker blant annet om boka som forandret livet hennes og om hvorfor det måtte bli fantasy, mens Lise Myhre undrer seg over den rare følelsen av plutselig å være eldre enn sin heltinne Nemi. Hun forteller også om sitt besøk på et flaggermusmottak og mye annet. Programmet med dem ble publisert 14. desember og kan høres her.
Erfaren vert, erfarne gjester
Svingen er en av våre mest kjente b&u-forfattere, prisbelønt og oversatt til mange språk. Og som lista over viser er Svingens utvalgte alle erfarne innen sitt felt. Og slik skal det være, fastslår programverten.
– Man bør ha et forfatterskap på tre eller flere titler for å få bli med. Vi snakker om og reflekterer rundt livet som forfatter og det å skrive, foruten den enkeltes forfatterskap. Er du debutant ville samtalen om egne utgivelser naturlig nok bli begrenset til bare den ene tittelen, og det blir for snevert for dette konseptet, forklarer Svingen. Han forteller at prosjektet er blitt møtt med stor velvilje fra forfatterne.
– Hittil har samtlige av de jeg har spurt svart ja, med unntak av én som måtte si nei av praktiske grunner.
Får snakke ut
Svingen presiserer at det ikke er noe kriterium at deltakerne skal ha en ny bok i markedet. Å slippe dette kravet gir programmets profil bedre bredde og større spredning, mener podcasteren som ellers vektlegger den gode samtalen i «Svingens barnebokverden». Her skal forfatterne få anledning til å snakke ut uten at programlederen må rushe videre til neste post.
– Hvilken retning samtalene tar er mye opp til programmets gjester. Det eneste jeg på forhånd ber om er at de forbereder hver sin selvopplevde forfatteranekdote som de kan fortelle om i programmet. I midtsekvensen samtaler de dessuten med hverandre og stiller den andre noen spørsmål. I tillegg kontakter jeg en del kolleger av dem som kan sende inn noen gjestespørsmål til de to. Disse er de uforberedt på, og det kan ofte bli både interessant og morsomt.
Gjør det selv-prosjekt
«Svingens barnebokverden» er et ekte DIY-prosjekt, idealistisk fundert og med ulønnet innsats, både hva gjelder Svingen og hans gjester.
– Men også kostnadene er minimale. Jeg får låne et studio gratis av et forlag, og jeg har fått hjelp til logo, vignett og Facebook-side. Da jeg startet måtte jeg også ta et lite radiotekniker-kurs, men nå gjør jeg alt selv, forteller Svingen og bedyrer at så lenge det er taleprogram uten altfor mye redigering så er det heller ikke særlig komplisert. Det som krever mest hevder han er «mekkinga» som skal til for å få podcasten publisert og gjort tilgjengelig på iTunes, Soundcloud og egen hjemmeside.
Lang horisont
Svingen forteller at bokbransjen har vært lett å nå med «Svingens barnebokverden», men at en del av forlagene viser liten interesse annet enn når en av deres egne forfattere er med.
– Jeg skulle gjerne sett at de var mer åpne, men nå har jeg mer fokus på å nå ut med podcasten til lærere og foreldre. En fordel med denne plattformen er jo at programmene blir liggende lenge, slik at innholdet forblir tilgjengelig og relevant lenge etter publiseringsdato, påpeker Arne Svingen som ikke har annen tidshorisont for «Svingens barnebokverden» enn at han skal «holde på med det lenge og så lenge jeg syns det er gøy».
– Siden det bare er jeg som er involvert står jeg heller ikke ansvarlig overfor noen andre enn meg selv, kommenterer Svingen.
Trist med NRK
Foreløpig trenger han i hvert fall ikke å bekymre seg for å bli overflødig, all den tid han ikke har noen konkurrenter.
– Det er både trist og rart at NRK ignorerer barne- og ungdomslitteratur slik de gjør. De har mange ulike bokprogrammer, men berører så å si nesten aldri barn og ungdom i disse programmene. Det er også merkelig at både Morgenbladet og Klassekampen (med eget bokbilag) omtrent ikke skriver et ord om barne- og ungdomslitteratur. Og selv om du fra tid til annen kan finne oppslag om b&u-litteratur i en eller annen avis, utgjør det en svært liten del av den totale litteraturdekningen, hevder Svingen som selv kommer med ny bok til den unge målgruppa på nyåret, «Et hundeliv».
– Noen vil kanskje gjenkjenne tittelen fra et Jokke & Valentinerne-album, men bortsett fra tittelen er det ingen forbindelse mellom boka og Jokke. «Et hundeliv» heter det den gjør ganske enkelt fordi hovedpersonen i boka er en hund, med en eier som er narkoman.
Av Leif Gjerstad
