(intervju opprinnelig publisert i 2013)
Oslo: «Heim for å døy» er Stein Torlef Bjellas tredje soloalbum med Kjartan Kristiansen som produsent. Om det blir flere plater sammen tør ingen av dem ha noen formening om.
– Denne plata føles som et naturlig punktum for en trilogi. Nå er jeg klar for å gå videre, men hvor aner jeg ikke. Det kan bli med eller uten Kjartan, sier Stein Torleif Bjella.
– Helt siden den første har jeg tenkt trilogi. Nå er den fullført, men jeg blir gjerne med videre. Men ikke for å gjøre mer av det samme. En fortsettelse må bety at vi faktisk gjør noe nytt, supplerer Kjartan Kristiansen.
Kompiser x 2
Stein Torleif om Kjartan: – Han har en ekstrem musikalsk teft, og han er veldig arbeidssom over lang tid. Kjartan er ærlig og nyttig å jobbe med, og han er superb både som låtskriver og tekstforfatter. Det er en kul kombinasjon!
Kjartan om Stein Torleif: – Han er en tenker som er ydmyk uten å være smålåten. En lojal og skikkelig fyr med stor integritet. Dessuten er han den sløyeste låtsmeden i landet, en skikkelig morsom og viktig mørkemann som viser at også kjipe folk har følelser.
Mørkere
I februar er det fem år siden Stein Torleif Bjella solodebuterte med «Heidersmenn». Sammen med oppfølgeren «Vonde visu» har den etablert Bjella som en av Norges fremste visesangere, med sine sylskarpe observasjoner og historier om sårbare mennesker og deres skjøre skjebner.
Den tråden spinner Bjella videre på også i «Heim for å døy», men denne gangen med enda mørkere sinnstemninger og mer blåskjær i tonene.
– Mens «Vonde visu» tok utgangspunkt i kjærlighet, står ensomheten mer i fokus denne gangen. Det har nesten gått sport i det å dyrke fram bekmørke tekster. De kommer lett til meg. Men egentlig er det et stort paradoks. Jeg føler jo meg i fin form og er lykkelig med livet i Ål med kone og to døtre, kommenterer 45-åringen. Og tilføyer at det vel er det som heter å skrive personlig, men ikke privat.
– Selv om jeg kan ta utgangspunkt i noe personlig, er jo det meste jeg skriver ren fiksjon.
Fikk tittel på turné
Tittelen på det nye albumet kom til Bjella før noen av sangene, og han tror det kan ha staket ut noe av retningen for de tolv låtene på «Heim for å døy».
– På turné snakket jeg med en middelaldrende dame i resepsjonen på et hotell. Hun fortalte at hun hadde bodd mange år i Oslo, men at hun nå var kommet hjem for å dø. Det var en sterk melding som brente seg fast, forteller Stein Torleif. Også Kjartan husker episoden.
– I bandbussen neste dag så jeg at Stein Torleif så veldig betenkt ut. Det var noe som kvernet i hodet hans. Så fortalte han historien, skrev ned setningen og sa at «den må jeg kunne bruke».
Og det gjorde han, i en Moelven-brakke han hadde satt opp «heime på gården». Der ble de nye låtene til, før han for et halvår siden gikk i studio sammen med Kjartan Kristiansen og et knippe musikere som teller blant andre namsosingen Eirik Øien, Geir Sundstøl og Tom Waits’ gamle trommis Mike Blair.
Det er for øvrig første gang Bjella bruker trommer. Tidligere har han uttalt at «det ligger så mye perkusjon i akustiske instrumenter at min musikk kommer best fram uten».
– Det var litt dogmetenking å ikke bruke trommer på de to første. Men nå følte jeg behov for å gå litt videre og ta med trommer, fastslår Bjella. Som tar med seg de samme musikerne på turné på nyåret.
Utrolig – eller tregt?
Bjella beskriver de fem årene siden solodebuten som utrolige. Han trodde ikke han hadde så mange sanger i seg som kunne tale til så mange. Kjartan Kristiansen, derimot, syns det har gått litt tregt.
– Jeg har vært Bjella-fan siden 2000, da han ga ut plater med gamlebandet Tolv Volt. Suksessen burde ha kommet enda tidligere, fastslår Kjartan. Det var hans mas som førte fram til «Heidersmenn».
– Jeg er sinnsykt glad i mannen og hans musikk. Som produsent er jeg i hans hjørne. Jeg er på lag med låtene hans og i halvkrangel med plateselskapet. Jeg føler et visst ansvar og tar ham med ut på litt ville veier, smiler Kjartan.
Snudde fokus
Og ifølge Bjella er det flere låter som har tatt en litt annen retning etter innspill fra Kjartan. Ikke minst debutalbumets «Kamerat mot kamerat», hvor en forlatt mann sitter hjemme i stua og forteller den triste historien om hvordan kompisen stakk av med dama hans.
– Da Stein Torleif sendte meg en fil med låten var fokuset motsatt. Da var det fyren som hadde stukket av med dama som hoverende fortalte om sin «bragd», for han som satt igjen aleine. Det var så ondskapsfullt at jeg bare måpte og foreslo at vi byttet om på fortellerstemmen. Jeg tror det var smart!
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert februar 2013 i Adresseavisen)
