Ulf Lundell: Blikket vendt framover

(Intervju første gang publisert desember 1987)

Oslo: Fra «Den vassa eggen» til «Det goda livet». Fra et liv i skilsmissens kjølvann preget av sjelslig uro, kaos og desillusjon til en nyfunnet balanse og fornyet tro på livet. Det er situasjonsbildet plateartisten Ulf Lundell risser opp av privatpersonen Ulf Lundell anno 1987 på sin helt nye LP «Det goda livet».

Hva legger han selv i begrepet «det goda livet»?

– Et verdig liv. Et håpefullt liv. Et liv med blikket vendt frem over. Et liv med selvfølelse, respekt og ydmykhet for andre mennesker, deres liv og kultur.

En avslappet Ulf Lundell (38) i godt humør bryter ut i en hjertelig latter. – Det er best vi stopper der. Jeg har allerede nevnt så mye som kan være vanskelig å leve opp til, at det får holde. Du vet,
bordet fanger. Men noen mål må man jo sette seg. Livet har sine
«ups and downs», og noe av det
viktigste er å takle vanskelige situasjoner slik at man kommer ut av kriser som et intakt menneske, rikere på erfaringer, uttaler Lundell som ikke nøler med å si at han selv skrev seg ut av sin skilsmissekrise gjennom «Den vassa eggen».

– Ja, den platen var nødvendig som mentalterapi. Alle mine plater og bøker er riktignok rapporter fra mitt liv – om hvordan jeg selv føler meg og opplever omgivelsene rundt meg i akkurat det øyeblikket – men sjelden så opplagte som «Den vassa eggen». Der visste jeg nøyaktig hva jeg satte meg ned for å skrive, mens det optimistiske budskapet i «Det goda livet» sto klart for meg først etter at LPen var ferdig, sier Lundell som påbegynte arbeidet med sin nye LP i mai. Like etter at han hadde levert endelig manus til sin siste roman, «Tårpilen», som kom ut tidligere i høst.

– Etter å ha jobbet noen måneder som konsentrert forfatter er det befriende å slippe løs musikeren. Og omvendt, forklarer Sveriges mest omskrevne forfatter/ musiker som selv mener at ensomheten er den største forskjellen mellom det å skrive bok og lage plater.

– Du sitter der helt isolert med tankene dine og skrivemaskinen, mens du som musiker hele tiden jobber sammen med andre mennesker. Ut over det føler jeg at det ikke er noen større forskjell. Begge deler går ut på å vrenge sitt hjerte og blottlegge sin sjel for andre. Slik sett er den skapende prosessen en meget hard påkjenning, men jeg klager ikke. Jeg gjør det jo av egen vilje, sier Lundell og fisker tankefullt opp en ny røyk fra olajakka.

Outsider?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siden debuten i 1975 med LP’en «Vargmåne» og romanen «Jack» i 1976, har Ulf Lundell via ni enkle og to doble LPer samt seks romaner og to diktsamlinger etablert seg som en av Sveriges mest fremgangsrike artister, om enn hele tiden omstridt. En outsider?

– Både ja og nei. Jeg er blitt stemplet som outsider, men jeg har aldri hatt noen spesiell lyst til
å være outsider. For å leve i et samfunn kreves det også at man tar del i det, og jeg ønsker absolutt å leve og fungere i et menneskelig fellesskap. Samtidig krever et kreativt og meningsfullt liv innenfor kunsten at man setter spørsmålstegn. Jeg vil til enhver tid forbeholde meg retten til å mene, tenke og kanskje også leve mitt liv litt annerledes enn majoriteten i det svenska samhället gjør. Jeg er gjerne rebell, men ikke bare for rebellen sin skyld. Det må være en mening i det man gjør, fastslår Lundell som tidligere i sommer fikk nok et bevis på at han som person er omstridt.

Elsket og hatet

– For fem år siden spilte Kungens vaktparad «Öppna landskap», da var jeg en helt. I sommer ble jeg i en lytteravstemning i Sveriges radio kåret som «Sveriges femte mest hatede person». Det kan virke som om folk er blitt skuffet over at den fortapte sønnen som de trodde kom hjem med «Öppna landskap» likevel ikke ville slå seg til ro, ler Ulf høyt og hjertelig. Han heller opp et nytt glass med Farris. En vesentlig del av den «nye» Lundell som har kommet ut av tunnelen og tilbake inn i livet – slik han synger på «Det goda livet» – bunner i at han har sluttet å drikke.

– Joda, det stemmer at jeg tidligere har gjennomlevd perioder med et altfor høyt alkoholforbruk, men enn viktigere: Det stemmer at jeg nå har «slutat supa». Forutsetningen for et godt liv for meg, baserer seg nå på et alkoholfritt liv. Dermed kan jeg vel alltid ergre noen. Det var nok mange som syntes at «døden med flaska i hånden» hadde passet godt inn i deres myte av meg, smiler Lundell.

Turné til våren

– Riktignok uttalte jeg i forbindelse med 1985-turnéen at turnelivet var et definitivt avsluttet

kapittel for meg. Dette viser vel bare hvor forsiktig man bør være med kategoriske uttalelser, ler Lundell idet han avslører sine turnéplaner. Han fortsetter med å røpe planer om en ny LP allerede til våren.

– Det er ikke nytt stoff. Jeg har 50- 60 låter liggende, som av en eller annen grunn ikke har kommet med på mine andre LPer. Noen av disse ønsker jeg å gjøre ferdig og gi ut, slik jeg gjorde for noen år siden med «Preskriberade romanser».

– Og neste bok?

– Begynner jeg på etter LPen. Det skal bli en barnebok, det har jeg lovet mine tre barn som er i alderen fra seks til ti. Men jeg har bestemt meg for å lure dem litt. I stedet for å legge handlingen til Sverige, vil denne barne-/spenningsromanen utspinne seg på en eller annen eksotisk sydhavsøy. Så får jeg et påskudd til å dra på en flott ferie. Jeg kaller det selvsagt «research», storler Ulf Lundell, og understreker sannheten i sine egne ord i «Det goda livet»: «Här har du en man som reste sig och gick, när alla sa att loppet redan var kört /Här har du en man som tror på det goda livet».

Av Leif Gjerstad

(intervju første gang publisert 3. desember i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen)

Les også: Ulf Lundell – rockartist og forfatter (arkivintervju fra 1982)

Les også: Ulf Lundell: Vil knuse myten om nasjonalskalden (arkivintervju fra 1985)

Les også: I Uffes landskap