Father John Misty kan kunsten å bygge stemninger, spesielt når han fordyper seg i orkestrale ballader med mørke undertoner.
Siden solodebuten i 2012 har Josh Tillman – bedre kjent som Father John Misty – spikket seg ut en egen nisje, der han dyrker det melodramatiske som om han befant seg i en hollywoodsk film noir. Det er smektende, det er dramatisk, og det kommer med melodilinjer som løftes av omfangsrike orkestrale arrangement.
Todelt konsert
På Sentrum Scene i Oslo torsdag fikk vi det meste av dette, utporsjonert gjennom nærmere to timer som i karakter skilte seg en del ut fra hverandre. Mens han i andre halvdel snørte sammen balladesekken, virket Father John Misty i den første timen mest opptatt av å vise det vide spekteret han kan operere innenfor.
Med litt 70-talls funk i åpningskuttet «I Guess Time Just Makes Fools of Us All», litt arty psykedelia i etterfølgende «Josh Tillman and the Accidental Dose» og litt småpønka, insisterende riffete rock i «Hollywood Forever Cemetery Sings» og «She Cleans Up» midtveis i settet.
Med en septett i ryggen, som foruten de sedvanlige gitarene og trommer teller både blås og orkestrale synther, har Father John Misty verktøyet til å bygge og variere stemninger og uttrykk, i et repertoar hvor fjorårets album med den umulige tittelen «Mahashmashana» og det ti år gamle mesterverket «I Love You, Honeybear» framstår som hjørnesteiner på årets turné.
Sterk avslutning
Det var også materiale fra disse to som nesten totalt dominerte de siste 45 minuttene, der vare og vakre «Summer’s Gone» med kun piano og Tillmans såre stemme varslet et taktskifte. For derfra og ut var det balladene som sto i fokus, enten Father John Misty valgte å nærme seg dem i dempet form eller han gikk for de nesten overdådig svulstige, orkestrale arrangementene.
Denne delen av konserten fungerte også som en påminnelse om at det er i dette terrenget Father John Misty fungerer aller best. Og da «I Love You, Honeybear» satte punktum etter snaue to timer var det lett å forstå hvorfor så mange i sin tid ble så forelsket i Honeybear og artisten bak.
Av Leif Gjerstad
