Snakker vi mytisk britisk 70-tall, lyser trolig Syd Barrett og Nick Drake sterkere enn noen andre. Ingen av dem er med oss lenger, og mandag 25. november er det 50 år siden Nick Drake døde.
Da Nick Drake debuterte med det Joe Boyd-produserte albumet «Five Leaves Left» (med musikere fra Fairport Convention) i 1969 slo plata ned som en bombe. Vel å merke med et meget begrenset nedslagsfelt. For selv om den fikk superlativene til å hagle over den unge briten fra Midlands, var det store publikum likegyldig. Plata, som byr på en melodiøs skjørhet med behagelig dybde og eminent spill, solgte i sin tid ikke en gang 5.000.
Noe som åpenbart skuffet Nick Drake. For selv om han slet litt med selvtilliten, var han aldri i tvil om at han faktisk hadde lagd en plate som fortjente å bli hørt. Problemet var bare at da han samme år ble sendt på turné som support for Fairport Convention, følte han seg ukomfortabel. Settingen var så mye større enn det han var vant med fra småklubber i Cambridge der han hadde studert. Og som support erfarte han at ikke altfor mange var så altfor opptatt av ham.
Ignorert mesterverk
Det lå likevel i kortene at det store gjennombruddet skulle komme med andreplata «Bryter Layter» i 1970. Trodde alle. Men tok feil. Nok en gang fikk plata glimrende kritikker, og flere anmeldere nølte ikke med å karakterisere den som et mesterverk. Og nok en gang var platekjøperne uinteressert. Også «Bryter Layter» stoppet på rundt 5.000 solgte.
At Drake ikke orket å turnere med den nye plata, hjalp selvsagt ikke på interessen hos media eller platekjøperne. Og selv om arrangementene på denne plata kunne være litt mer lekne enn på debuten, var han selv på vei lenger inn i depresjonen.
Flyttet hjem
Han flyttet hjem til foreldene i Tanworth-in-Arden og viste seg sjelden ute blant folk. Skulle han ut, foretrakk han bilen, hvor han kunne betrakte verden alene fra sin plass bak rattet. Likevel dro han litt seinere til Paris med noen venner, men det varte ikke så altfor lenge før han var tilbake i sine foreldres hus.
Der skrev han et nytt knippe låter, nokså korte og for det meste meget mørke. Og da han følte tida var moden for å spille dem inn, valgte han å droppe medmusikere helt. Det fikk holde med Drake på vokal, gitar og piano. Produsent Joe Boyd var visstnok den eneste med bransjetilknytning som var involvert og visste noe om prosjektet. I hvert fall skal plateselskapet ha vært helt uvitende om den nye plata helt inntil musikken lå på bordet deres.
Selvmord
Resultatet ble tredjealbumet «Pink Moon», som kom ut høsten 1972. Og som møtte samme skjebne som de to andre. Kritikerrost, men svært liten interesse utenfor de innerste kretsene. Det ble også det siste omverdenen fikk høre fra Nick Drake. Han trakk seg enda mer tilbake, og ifølge hans venn John Martyn ble det stadig vanskeligere å kommunisere med den unge musikeren.
Derfor kom beskjeden om hans selvmord i november 1974 i foreldrehjemmet ikke helt uventet på familie og venner. Mora hadde fryktet skjebnen så pass at hun gjemte all anti-depressiva som legene hadde ordinert ham, men natt til 25. november fikk han tak på pillene som utgjorde overdosen og som forårsaket hans død, bare 26 år gammel.
Anerkjennelse
Dødsfallet til Drake vakte heller ikke så mye oppsikt den gangen det skjedde, til det var han fortsatt for lite kjent. Men den lille fanskaren han tross alt hadde var likevel stor nok til at det ble noen krusninger på overflaten som spredte seg utover og gjorde flere oppmerksomme på hans musikk.
Sakte, men sikkert økte interessen for Nick Drake, og da samlealbumet «Fruit Tree» kom i 1979 fikk han endelig den oppmerksomheten som unngikk ham i livet. Mytebyggingen begynte, andre hippe musikere trakk fram Drake som inspirasjonskilde – og platene hans begynte å selge. I dag har de tre albumene alle solgt til gull i hjemlandet, samtidig som det har resultert i flere samleplater og to box-sets og et salg som på verdensbasis for lengst har passert 2,5 millioner solgte. Ikke verst med tanke på at hans tre LPer totalt inneholdt 31 låter.
I anledning dagen hedrer vi Nick Drakes minne med en spilleliste på Spotify med ti av hans beste låter (ikke satt sammen av meg!)
Av Leif Gjerstad
