Dette uttalte The Tubes’ leder og sanger, Fee Waybill, etter konserten i Ekeberghallen på spørsmål om hvorfor de ønsker å kutte ut det visuelle showet.
– De visuelle effektene overskygget i mange tilfeller musikken. Videre virket det som ingen skjønte hensikten med vårt show. Vi ønsket blant annet å latterliggjøre den spekulative sex- og mannssjåvinistiske rocken. Imidlertid endte vi som sagt opp med å selge pupper og lår, og det var det motsatte av hva vi ønsket å gjøre. Vi mistet ganske enkelt kontrollen, så valget sto mellom å legge opp eller å konsentrere seg helt om musikken, og vi valgte det siste.
– Det visuelle showet var i går likevel fortsatt en viktig del av konserten, men for meg virket det som om dere aldri fant den riktige balansen mellom musikk og visuelt show…
– Publikum var forferdelig vanskelig i går. Vi fikk aldri skikkelig kontakt med dem, utbryter Fee hoderistende og tilføyer:
– Det er første gang vi i det hele tatt har hatt problemer med å få noen opp på scenen til vårt spørrekonkurransenummer. Hva musikkshow angår er vi i øyeblikket i en forvandlingsfase. Vi så helst at vi ikke trengte å spille noe gammelt stoff, men for fansens skyld må vi ta med noen gamle favoritter.
Ny plate
Angående deres nye plate «Remote Control» kunne han fortelle at det var den beste de hadde utgitt til tross for at lyden hadde blitt for lik produsenten Todd Rundgrens egne prosjekter. Om innholdet fortalte han videre:
– Plata skildrer en gutt som ikke innser at den verden han opplever gjennom fjernsynet er falsk. TV er skadelig, og da spesielt for unger. Vi prøver ikke å fortelle noen hva som er riktig eller galt, vi bare presenterer vårt syn. Forhåpentligvis åpner det øynene på noen foreldre som bruker TVen som barnevakt.
At det ikke er fjernsyn han er kritisk overfor kommer klart fram i hans omtale av musikkindustrien:
– Vi har ingen mulighet til å gjøre som vi vil. Plateselskapet bestemmer våre singler, og hvis vi ikke selger nok plater sparker de oss. Selvfølgelig er det meget utilfredsstillende å være med i dette «racet», men jeg vil tross alt heller synge enn å ha et annet arbeid, sier Fee og betror oss til slutt:
– Jeg vil ikke drive med det samme hele livet. Det er en kamp for å overleve, og jeg kjemper for å komme helt til topps. Først da får man artistisk frihet og kan selv bestemme hva man vil gjøre.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 12. juni 1979)
