Neste år er det 30 år siden Hal Ketchum ga ut sin moderne klassiker «Past the Point of Rescue». Dessverre fikk han ikke selv oppleve jubileet. Mandag 23. november døde Ketchum, sterkt svekket av MS og alzheimers, 67 år gammel.
For mange nordmenn forble Hal Ketchum et nokså ukjent navn, likevel nikker sikkert de aller fleste gjenkjennende til låten «Past the Point of Rescue». Eller som den heter i Hellbellies glimrende, norske tapning: «Ei krasafaren steinbu».
«Past the Point of Rescue» (skrevet av irske Mick Hanly) dukket opp som tittelkutt på Ketchums andre album i 1991. Det ble produsert av en av datidas største country-produsenter, Jim Rooney (med blant andre Townes Van Zandt, Nanci Griffith, John Prine og Øystein Sunde på CVen), og det ble ikke bare Ketchums store gjennombrudd, det ble også hans største kommersielle suksess.
Med tittellåten og åpningskuttet «Small Town Saturday Night» som drahjelp fant det Jim Rooney-produserte albumet veien til topps på countrylistene og sikret Ketchum hans første millionselger. Og selv om han aldri helt nådde de samme høydene etterpå, hadde Ketchum det neste tiåret likevel klippekort på de amerikanske countrylistene.
Det som kjennetegnet Hal Ketchum på sitt beste var en sikker teft for gode melodier og en myk, innlevelsesfull vokal som passet perfekt til sanger om trøblete forhold. Temaet han helst sang om, enten det nå var på egne komposisjoner eller låter han lånte av andre.
Snekker og musiker
At Hal Ketchum skulle ende opp som en melodiøs countrysanger var likevel ikke gitt. Hjemme i Greenwich (ikke bydelen i New York, men byen tre timers kjøring nord for New York) begynte han sin musikalske karriere som trommis i et rhythm & blues-band og på banjo i et bluegrass-band. Men det var bare på hobbybasis, og da han forlot Greenwich for Florida var det som snekker. Det var også som snekker han tidlig på 1980-tallet flyttet til Texas og Austin, men her fikk han kjapt øynene opp for byens folk/country/americana-scene og begynte etter hvert å skrive egne låter som han også sang selv.
Det førte i 1988 fram til debutalbumet «Threadbare Alibis», som imidlertid satte så få spor etter seg at det i dag ikke er å finne på strømmetjenestene. Men viktigere er kanskje at det overbeviste Ketchum om at det var dette han ville gjøre, og for å forfølge drømmen dro han videre til Nashville.
Og der ble det altså både platekontrakt med Curb Records og gjennombrudd med «Past the Point of Rescue». Det ble også ytterligere åtte Curb-album i løpet av de neste to tiårene, med «Every Little Word» (1994) og «Father Time» (2008) som to høydepunkter.
Rusmisbruk og dårlig helse
Da den siste av disse kom, var allmenhetens store interesse for Ketchum imidlertid for lengst forbi. Et faktum som kan ha såvel med trender som produkt å gjøre, men som i tillegg kan tilskrives hans helsetilstand.
På 1990-tallet slet han med alkohol- og dopmisbruk og la seg inn til behandling i 1997. Men han hadde knapt rukket å forlate Betty Ford-klinikken før han i 1998 ble rammet av en ryggmargsbetennelse (tranvers myelitt). Det førte til delvis lammelse av venstresiden av kroppen, slik at Ketchum både måtte lære å gå og spille gitar igjen. Og selv om han kom seg fra dette, ble han i 2003 rammet av MS.
De siste årene i Texas
Kombinasjonen dårlig helse og en sviktende karriere fikk ham til å bryte opp fra Nashville og flytte tilbake til Texas i 2008. Her bosatte han seg på landsbygda utenfor Austin, og her ble også hans siste album, «I’m the Troubadour», til i 2014.
Selv om han fortsatte å spille live enda noen år, satte MS-sykdommen sine klare begrensninger på Kethcums aktivitet. Og da han i 2017 ble diagnostisert med alzheimers var karrieren i praksis over, selv om det gikk enda litt tid før hans kone kom med den offisielle beskjeden om at hans helsetilstand gjorde det umulig for ham å opptre.
Og mandag 23. november kom altså den endelige slutten. Hal Ketchum døde i sitt hjem i Fischer, Texas. Men selv om han dessverre er «Past the Point of Rescue», lever låten og minnet av Hal Ketchum videre.
Av Leif Gjerstad
