Flere stygge historier og mye fandenskap ligger til grunn for Anette Hemmings krim «Kartografen», som ifølge NRKs anmelder er «en riktig god debut».
Aktuell med: krimromanen «Kartografen» på Aschehoug forlag
Kort om deg selv?
– Jeg er 32 år og oppvokst i Bærum, i samme område som jeg skriver om i «Kartografen». Nå er jeg bosatt i nabokommunen Asker med mann og to små barn, hvor siste kom til verden omtrent samtidig som boken. Jeg er utdannet markedsfører og jobber til vanlig med nettsider, men er for tiden i mammapermisjon og prøver å skvise inn mest mulig skrivetid på kveldene.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har nok alltid hatt en forfatter i magen. Så lenge jeg kan huske, har jeg blitt trukket mot historier. Fra barneskolealder kunne jeg kose meg med å skrive alt fra liksom-aviser, sangtekster og tegneserier, til noveller.
For noen år siden, da jeg begynte å kladde på historien til «Kartografen», skjønte jeg at det var på tide å sette av tid til å fullføre en hel bok. Å være forfatter har virket mer som en drøm, enn et oppnåelig yrke. Det var først da jeg sendte inn manuset til forlag, til overveldende positiv respons, at jeg skjønte at forfatterdrømmen faktisk kunne bli virkelig.
Hva handler boka di om?
– «Kartografen» er en psykologisk krim som omhandler politietterforskningen og etterdønningene av et drap, men også hendelser som kan forme en drapsmann.
I nåtid oppdager småbarnsmoren Lisbet et kart festet på vindusruten. I midten er det markert et rødt kryss, og hun gjenkjenner motivet som kjøkkenet hun befinner seg i. Samme natt blir hun funnet drept, akkurat her, og snart dukker det opp flere truende kart i Lisbets omgangskrets.
Over 20 år tidligere møter vi ungdomsskolegutten Robert. Han klarer ikke å kommunisere og relatere til sine klassekamerater på en naturlig måte, og blir som følge av dette utpekt til mobbeoffer. Han går i skjul på gutterommet og blir stadig mer isolert, samtidig som han fordyper seg i sin store lidenskap: karttegning.
Gjennom perspektivene til vitner, pårørende og mistenkte – i tillegg til politietterforskerne – avdekkes hele drapsmysteriet bit for bit
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Alt begynte med karakteren Robert. Jeg synes det er interessant hvor mye av kommunikasjonen mellom mennesker som er basert på instinkt, og hvordan mangelen på et slikt instinkt kan føre til isolasjon og manglende aksept fra omverdenen. Jeg føler genuin empati med Robert, samtidig som jeg så at hans historie var et godt utgangspunkt for et spennende krimplott.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Om jeg ser bort i fra å være sammen med familie og venner, kunne jeg tenke meg å gjenoppta en annen hobby: å male. Jeg har en liten drøm om å male et stort, flott maleri som jeg kan henge opp i stua, men da trenger jeg både tid og – ikke minst – trening.
Av Leif Gjerstad
