(Intervju første gang publisert oktober 1987)
I kveldens utgave av NRKs «Toppop», får vi blant annet møte Mike Oldfield og Anita Hegerland. Foranledningen er Mike Oldfields nye LP «Islands», der vi foruten tittelkuttet også får høre «The Time Has Come», med Anita Hegerland som vokalist.
Mens platens første side er rent instrumental og i hovedsak et eneste langt musikkstykke, består den andre siden av fem mer normale popsanger. Disse har forskjellige vokalister, som i tillegg til Anita er Bonnie Tyler, Jim Price og Kevin Ayers.
– Jeg skriver sjelden en låt øremerket for en bestemt vokalist. Det valget kommer etterpå. Jeg betrakter nemlig en vokalist som et instrument. Når låten er ferdig skrevet, prøver jeg å finne en stemme som passer godt til akkurat den låten, fortalte Mike Oldfield da vi traff ham sammen med Anita Hegerland i Oslo i går.
Mike + Anita = sant
Paret sitter ved siden av hverandre i en sofa, og gjør ingen hemmelighet av at ryktene om deres romanse stemmer. De bor sammen, rett utenfor London, men presiserer at det ikke er kjærligheten som er grunn til at Anita synger på Mikes plate.
– Anitas musikalske talent og gode stemme er god nok grunn, sier Mike smilende, og fortsetter med å fortelle at hans nye LP har tatt nærmere tre år å gjore ferdig.
– Planleggingen begynte i England, før vi dro til Sveits og programmerte diverse computere.
Deretter ble det noen måneders innspilling i et fransk studio før vi endelig dro tilbake til England for å mixe den der, sier Mike, som slo gjennom med LP’en «Tubular Bells» for 13år siden.
– Journalister og andre vil fremdeles gjerne snakke om den, smiler han og tilføyer: – Det gjør i og for seg ingenting. Jeg synes fremdeles den er bra, selv om jeg alltid føler at min siste LP er den beste og at musikken min er blitt bedre strukturert med årene.
Instrumentalt og vokalt
Mens Mike Oldfields første LP’er utelukkende var instrumentale, har han siden begynnelsen av 80-årene nesten gjort det til en vane å dele sine LP’er mellom en instrumental side og en popsangorientert side.
– Denne blandingen er ikke et kommersielt kompromiss, men bare et uttrykk for at jeg har behov for å gjøre begge deler. Dessuten tror jeg vi er på vei inn i en periode igjen hvor folk faktisk kan være interessert i å lytte på lange instrumentalverker. Grunnen til det tror jeg igjen ligger i compact-discen, sier Mike, som også kan fortelle at «Islands» er skrevet for CD-formatet.
Inspirasjonskilder
Om musikalske inspirasjonskilder forteller ellers Oldfield at han lytter svært lite på moderne popmusikk, men svært gjerne på folkemusikk fra alle verdens hjørner.
– Jeg liker all slags musikk som har spontanitet i seg, sier han, og benekter at han her møter seg selv i døren, som en av musikkens fremste studieperfeksjonister og ivrigste brukere av computere.
– Det er fremdeles musikeren som er «sjef». Det er hans bruk av maskiner som avgjør hvordan musikken er. Er musikeren i seg selv spontan nok, formidler maskinene spontaniteten videre, sier Mike Oldfield, som før han haster videre kan fortelle at han for tiden jobber med en videofilm basert på – og som komplement til – hele «Islands». På sporsmål om ny turné, svarer han at ingenting er sikkert, men at han håper på at det kan skje neste høst.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet første gang publisert i Adresseavisen 22. oktober 1987)
