(Intervju første gang publisert november 1988)
Oslo: – Det er synd at billettsalget til vår konsert gikk så pass tregt, det er år siden vi har spilt for så få mennesker. Men ekstra honnør til de som likevel kom, at de trosset nedgangstidene gjorde oss bare enda mer innstilt på å gi dem en minneverdig kveld, uttalte Huey Lewis da vi traff ham og bandet The News i forbindelse med deres konsert i Drammenshallen nylig.
Huey Lewis & The News er de siste i en lang rekke som har fått merke den kraftige svikten i konsertmarkedet denne høst. Bare rundt 1500 mennesker hadde møtt opp i Drammenshallen (som tar 6000) denne høstkvelden, men som ovenstående utsagn bevitner, humøret var likevel upåklagelig, og den gamle vennegjengen fra San Francisco like sprudlende vennlige som alltid.
Skuer utover
Med sine gjennombrudds-LPer «Sports» (1983) og «Forel» (1986) og diverse hitsingler derfraa, har Huey Lewis etablert seg som en av rockens pålitelige storselgere. Jordnær, spenstig og nynnevennlig musikk solid forankret i folkelig amerikansk rocktradisjon. På gruppas siste LP, «Small World», har de imidlertid forlatt sitt velkjente konsept og skuet utover USAs grenser.
– Under vår forrige verdensturné hadde vi mange samtaler med folk fra alle mulige land om rock før og nå. Det gikk opp for oss at rockens form fremdeles er veldig amerikansk-nasjonalistisk, selv om musikkens budskap er universell. Vi fikk lyst til å spille inn en LP som var mindre amerikansk, hvor vi kunne spille utenlandske musikkformer som vi alltid har likt, men ikke spilt, forteller Huey Lewis. At den – trass i gode anmeldelser – har solgt mindre enn deres to foregående LPer, tar bandet med ro
Hippier og pønkere
Huey Lewis & The News LP-debuterte for åtte år siden, har hatt uendret besetning i ni.
– Vi kom til England i det pønken eksploderte, og vi var fascinert av deres peke-nese holdning til hele musikkbransjen. Det kan virke søkt å sammenlikne 60-tallets hippier og 70-tallets pønkere, men selv om det sosiale og musikalske uttrykket var vesensforskjellig, var grunnholdningen til musikken nokså lik. Begge var drevet av en «Vi gjør det vi vil, uansett hva dere mener»-holdning, og det var også utgangspunktet vårt. Denne holdningen bærer vi fremdeles med oss, og det er utvilsomt en av hovedårsakene til at vi fremdeles eksisterer. Visst har vi mer penger i dag, men vår kjærlighet til røttene er intakt og pleies med stor omhu, sier Huey Lewis.
Om 80-årenes amerikanske ungdom har han ikke altfor mye pent å si. Han hevder at de er konservative og musikalsk feige.
– Selvsagt skal man ikke skjære alle over en kam, men det er et faktum at det er færre ungdommer som starter et band i dag, hvor musikalsk kjærlighet og nysgjerrighet er drivkraft. Det har hendt flere ganger at ungdommer spør meg om råd for hva de skal gjøre for å bli like store og rike stjerner som oss. De fokuserer drømmene sine så mye på stjernestatus og materiell velstand at jeg ikke kan dy meg for å foreslå at de i stedet prøver å bli eiendomsrreglere…
På enkelte hold er Lewis blitt kritisert for å skrive for mange nonsens-kjærlighets tekster, men bildet er mer nyansert enn som så, hevder han. Riktignok har de fleste av hans største hits vært uskyldige kjærlighetssanger, men på LPene finner man også langt mer sosial realistiske/politiske tekster.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser november 1988. Denne versjonen er hentet fra Haugesunds Avis 26. november 1988)
