Mange forfattere vil nok drømme om titler som «Talent for trange samtaler» og «Tommelen opp for nye noveller». Nøyaktig de ordene brukte Aftenposten og NRK da de anmeldte novellesamlingen til ukas bokdebutant Line Madsen Simenstad. Møt henne her!
Aktuell med novellesamlingen «Dronning Maud Land» på Forlaget Oktober
Kort om deg selv?
– Jeg heter Line Madsen Simenstad, er 33 år og kommer fra Oslo. Bor på Kampen med samboer, sønn og katt. Til daglig jobber jeg som journalist i feature-avdelingen i Klassekampen. Jeg har sittet i redaksjonen til Litteratur på Blå, vært med på å lage Sagene Litteraturfestival og småforlagfestivalen Tekstallianse. Var også med på å starte og drive forlaget Broken Dimanche Press.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Har alltid skrevet og har vel egentlig alltid hatt lyst til å bli forfatter, men har drevet med veldig mye annet opp gjennom. I 2013 begynte jeg å skrive med tanke på at det kunne utgis.
Hva handler boka di om?
– Boka er en novellesamling, så den handler om mye forskjellig, blant annet ensomhet og det risikable i å prøve å nærme seg et annet menneske. Og så handler den om foreldre som ikke helt får til å være foreldre, søstre som ikke klarer å si de riktige og viktige tingene, og døtre som ikke vet hvordan de skal være døtre.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– I og med at boka er en novellesamling, har den blitt til på en organisk og lite gjennomtenkt måte. En tekst her og en tekst der. Men jeg kan si noe om hvordan jeg fikk ideen til novellen Dronning Maud Land, som er bokas desidert lengste. Den handler om en mor som isolerer seg og sønnen sin i en leilighet for å slippe unna barnevernet. Moren lager et fiktivt land for dem og kaller det Dronning Maud Land.
Denne novellen begynte jeg å skrive etter at jeg leste en notis i en avis om en kvinne i Bærum som hadde forsøkt å drepe sitt eget barn i et slags desperat forsøk på å komme unna barnevernet. Det var sjokkerende å lese om, og jeg klarte ikke å legge det fra meg. Hva kan drive deg til å ville ta livet av det aller kjæreste du har? Dette ville jeg skrive om. Nå er det ikke sånn at moren i novellen min nødvendigvis tar livet av barnet sitt – slutten er åpen. Men jeg ville gå inn i denne desperasjonen, og følge den logikken som oppstår når du er så presset.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Lese. Være sammen med sønnen min. Er på mitt lykkeligste når jeg kan bruke lang tid på å lage mat, og samtidig høre på BBC-podcasten In Our Time.
Av Leif Gjerstad
Flere bokdebutanter her!
