Før vi forlater 2018 er det på tide å takke alle forfattere som har sørget for gode lesestunder. Her er noen bøker jeg har hatt stor glede av i året som gikk, og som garantert har holdbarhetsdato også i 2019!
For egen del er bokåret 2018 blitt preget av at jeg vinteren/våren selv var i innspurten med et bokprosjekt som ga liten tid til å lese annet. Siste halvåret har i den forstand vært mer normal, men også der har lesinga i nokså stor grad blitt styrt av jobb.
Litt annet er det likevel blitt tid til, slik at min liste med «årets bøker» er en miks av bøker jeg har anmeldt på oppdrag for Bok365.no og bøker jeg kun har lest fordi nysgjerrigheten og lysten ble for stor.
Årets romaner
Nøyer meg med tre norske og to svenske. De norske først, sortert i alfabetisk rekkefølge:
Brit Bildøen «Tre vegar til havet» (Samlaget)
Bildøen har brukt egne erfaringer til å skildre avmakten en kvinne opplever etter å ha fått avslag på adopsjonssøknad på grunn av alder. En sår roman som dirrer av poetisk sinne der den skildrer den fortvilte kvinnens møte med juridiske paragrafer og følelseskalde, upersonlige byråkrater.
Lars Saabye Christensen «Byens spor. Maj» (Cappelen Damm)
Andre bind i Oslo-forfatterens trilogi lever opp til det første bind lovte. En bok fylt med vemod over en tid som ble slitt mellom troen på en åpnere framtid og fellesskapets behov for sosial kontroll. Dette er Saabye Christensen på hjemmebane – og på sitt beste.
Per Petterson «Menn i min situasjon» (Oktober)
For første gang på ti år får vi igjen stifte bekjentskap med Pettersons trofaste romankarakter Arvid Jansen. Men denne gangen er Arvid i fritt fall, i en roman der Petterson utforsker tomheten på mesterlig vis.
Les også intervju: Per Petterson på årsbestelister
Jonas Hassen Khemiri «Pappaklausulen» (Gyldendal)
Et familiedrama som beveger seg morsomt og gjenkjennelig mellom hverdagens bleieskift, tvangstanker om korrekthet og avstanden mellom generasjoner. Der grepet med å la alle karakterene være navnløse og kun identifiseres gjennom sine relasjoner til andre familiemedlemmer sikrer perspektiv fra ulike vinkler.
Lina Wolff «De polyglotte elskerne» (Oktober)
Den svenske Augustprisvinneren imponerer stort med en tekst som gransker kjønn, forhold og ensomhet, og som gjør det med mørk humor og like elegante som overraskende krumspring. Tre fascinerende historier som knyttes sammen og som skaper en suggererende stemning det er usedvanlig godt å være i.
Årets novellesamling
Levi Henriksen «Jern & Metall» (Gyldendal)
Elleve fortellinger som på en eller annen måte alle har med jul å gjøre. Byr ofte på overraskende kast, samtidig som den første og siste fortellingen flettes originalt og elegant sammen. Henriksen blander humor med alvor, og rundt hver Skogli-sving venter mørkets ensomhet og lengselen etter noe annet.
Årets krim
Niklas Natt och Dag «1793» (Cappelen Damm)
Den svenske forfatteren med det rare navnet tar oss med til Stockholm anno 1793, til en by i forfall preget av fyll, fattigdom og stank. Og der drapsgåten byr på groteske elementer, mens forfatteren holder leseren i spenningens jerngrep.
Les også intervju: Niklas lange vei til suksess
Årets sakprosa
Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal «Borgerlønn» (Res Publica)
Hva om alle fikk en fast inntekt fra staten, uten forpliktelser og krav. Spør forfatterne og foretar dypdykk som gransker problemstillingen fra forskjellige vinkler. Lærerikt og interessant – og fascinerende å se hvordan spørsmålet politisk splitter tradisjonell venstre-høyre-tenking.
Årets bok
Leif Gjerstad «Kalvøyafestivalen – en musikalsk tidsreise» (Absolutt forlag)
Sorry, det måtte bare bli denne!
«Den rutinerte musikkjournalisten og forfatteren Leif Gjerstad forteller en historie som vil fascinere langt flere enn bare gamle festivaltravere. Det er en fargerik bok som fanget min oppmerksomhet straks jeg begynte å bla i den. Du verden hvor det svinger for oss som har levd noen år – en bok jeg anbefaler på det varmeste.»
Men går det an å skrive sånn om egen bok??? Egentlig ikke. Men så er det da heller ikke mine ord. De er hentet fra anmeldelser i henholdsvis Dagens Næringsliv (Audun Vinger), Musikknytt.no (Jon Vidar Bergan) og Fri Fagbevegelse (Jan Erik Østlie)
Av Leif Gjerstad
