Oslo: For 36 år siden var Anja Breien i Cannes med spillefilmen «Arven». Denne helgen er hun på Minimalen i Trondheim med fem kortfilmer.
Breien-kortfilmene som skal vises på Minimalen er alle fra 1970-tallet, tiåret som ga oss hennes spillefilmdebut «Voldtekt», gjennombruddet «Hustruer» og nevnte «Arven».
Sistnevnte med fornyet aktualitet, nå som Joachim Triers «Louder Than Bombs» er tatt ut til hovedprogrammet i årets filmfestival i Cannes.
Det har ikke skjedd en norsk film siden nettopp «Arven» i 1979, og veteranen gleder seg på Triers vegne.
– Ordentlig gøy, både for han og film-Norge! Kommersielt betyr deltakelsen mer oppmerksomhet og at det blir lettere å få solgt filmen. Så er det jo en stor ære å få være med i hovedprogrammet. For selv om Oscar får mer oppmerksomhet, henger Gullpalmeprisen høyere. Mener nå jeg!
Sist gang Oslo-kvinnen var i Cannes var i 2010, men det sterkeste minnet (foruten å være med i hovedprogrammet) er fra hennes første filmfestival der. I 1971 var Breiens «Voldtekt» med i et av sideprogrammene, mens Charlie Chaplins «Byens lys» ble vist for å ære ham.
– Da jeg var på visning av hans film, satt han oppe på galleriet. Det var veldig spesielt å vite at da vi lo og klappet så satt han der og hørte det. Og da han etterpå gikk forbi oss på vei ut, var det som om hele filmhistorien gikk bare et par meter unna. En utrolig følelse!
Hustruer
Til tross for at «Arven» deltok i Cannes, stiller den bak «Hustruer» (1975) som hennes mest kjente i Norge. Historien om de fire kvinnene som tok en ukes spontanfri fra menn og barn er blitt et referansepunkt i norsk film.
– Den traff åpenbart pulsen her hjemme. At den ble en større suksess i Norge enn i andre land har sikkert å gjøre med at kvinnesaken hadde kommet mye lenger her enn de fleste andre steder, mener Breien som siden har fulgt opp suksessen med ytterligere to Hustruer-filmer.
Den siste, «Hustruer III», kom i 1996 og er også 74-åringens siste spillefilm. Hun har hatt et par prosjekter til vurdering for offentlig produksjonsstøtte etter det, men fått avslag.
– Det er mange om beinet, fastslår filmskaperen. Hun aksepterer avslag, men mener søknadsprosessen er for tungrodd.
– Det kan fort ta halvannet år før svar om produksjonsstøtte foreligger, og i min alder er det mye. Du har ikke så mye tid igjen å kaste bort, konstaterer Breien og forklarer at dette også er grunnen til at hun de siste årene mest har jobbet med dokumentar og kortfilm.
– Spesielt lurt om du jobber med aktualitetspreget manus.. Da kan du få vist filmen mens den fortsatt er aktuell.
Jubilerer
12. juli fyller Anja Breien 75 år. Feiringen blir «veldig enkel», hevder hun. Men innrømmer samtidig at hun «gleder seg veldig» over at Nasjonalbiblioteket skal hedre hennes 50 år i norsk film med både seminar og DVD-utgivelse av spillefilmene «Arven», «Forfølgelsen» og «Den allvarsamma leken».
– Da jeg startet var film «guttas lekestue», med et patriakalsk system. For oss kvinner var det heldig at Norge ikke opplevde den samme gullalderen som svensk og dansk film på 1960- og 1970-tallet. Hadde det vært tilfelle, ville det vært vanskeligere å slippe til som kvinne, tror sommerens jubilant.
Det hun ikke har tro på, er kommersialisering som løsning på utfordringene norsk film står overfor.
– Det er naivt å tro at private skal sette penger i film hvis de ikke regner med å få noe tilbake. Og helst mye. Derfor vil økt kommersialisering føre til en forflating av filmmediet, mener Breien og gjør den italienske forfatteren Alberto Moravias ord til sine: «Et samfunn som ikke har råd til kultur, er som en person som ikke har råd til å drømme».
Av Leif Gjerstad
(Dette er et lite utdrag av et intervju skrevet på oppdrag for Adresseavisen. Hele intervjuet kan du lese i Adresseavisen fredag 24. april)
