(Intervju første gang publisert i april 1991)
«Nidaros» er Björn Afzelius’ tredje og helt ferske live-CD. Som tittelen antyder er den populære svenskens nye plate innspilt i Trondheim, og følger dermed opp tendensen med å lage konsert-plater utenfor Sveriges grenser. De to første, «Danska nätter» og «Grand Finale», ble nemlig begge innspilt i Danmark.
– Jeg har ingenting mot Sverige, men å spille inn liveplater der nytter ikke. Det svenske publikum er altfor stivt. Eneste sjansen å få bevegelse i et svensk publikum er en fredagskveld i Folkparkerna. Og da er de fleste så fulle at det ville kreve litt for mange sikkerhetsvakter.
Sier Björn Afzelius med et lite leende som antyder at vi kanskje ikke bør ta hans ord for bokstavelig, men at det likevel ligger litt alvor bak. At han var fornøyd med fjorårets Trondheims-konserter hersker det uansett ingen tvil om.
– St. Olavs-hallen har flott akustikk, bandet hadde tilstrekkelig mange konserter bak seg til å være skikkelig samspilt, samtidig som publikum var herlig entusiastiske. Det ble en fin ramme rundt konserten, og opptaket fungerer utmerket som dokumentasjon av «Tusen bitar»-turneen.
Om fjorårsturneen ikke var hans tusende her i Norge, har han likevel vært en trofast gjest på norske scener de siste 15 år. Helt fra tida med Hoola Bandoola Band i første halvpart av 70-årene har han hatt et norsk publikum, men med suksessen i fjor med «Tusen Bitar» vokste dette formidabelt. Plata ble med sine 175.000 solgte eksemplarer fjorårets mest etterspurte i Norge, og mange av disse «nye» fansen strømmet til hans konserter. Men noen låter fra «Tusen bitar»-CDen har 44-åringen likevel ikke inkludert på «Nidaros».
– Det ville være å presse sitronen for mye. Dessuten ser jeg på «Nidaros» som en god anledning til å få presentere litt andre låter for mitt nye publikum. Jeg har tross alt lagd noen plater før «Tusen bitar», så jeg har nok materiale å velge blant, sier Björn.
Suksess med dansk låt
Afzelius kan se tilbake på 11 studioplater som soloartist, og samtlige er fylt nesten utelukkende med egne låter. Men han måtte altså til Danmark og Anne Linnet for å finne den låten som virkelig førte ham ut til de store massene her i Norge. Uten at det bekymrer ham i særlig grad.
– Hadde det skjedd med min første plate, ville jeg kanskje lurt litt. Men etter å ha solgt rundt millionen plater i min karriere, får jeg ikke mindreverdighetskompleks bare fordi den store hiten kommer med en lånt låt. Dessuten ser jeg på suksessen i Norge først og fremst som et resultat av mange års hardt arbeid.
– For 10 år siden ville det ha lønt seg for meg å konsentrere meg om Sverige, hvor jeg allerede var kjent. Men jeg følte at min musikk også hadde relevans i Danmark og Norge, samtidig som jeg så det gunstige i å ha hele Skandinavia som base. Derfor spilte jeg gledelig for 20 fulle dansker eller nordmenn i stedet for enda en konsert for flere tusen svensker. Og det har lønt seg. I dag kan jeg spille for flere tusen både i Danmark, Norge og Sverige, kommenterer Bjørn Afzelius som kommer til vårt møte nesten rett fra Italia.
– Jeg har et lite hus i Nord-Italia, og der er det godt å være! Denne gangen var jeg bare på ferie, men de siste årene har jeg skrevet mange av mine sanger der nede. Å bo i en liten søvnig italiensk by med bare en restaurant gir den perfekte arbeidsroen.
Solidaritetsarbeid
Solidaritetsarbeid har løpt som en rød tråd gjennom hele Afzelius’ lange karriere. Hoola Bandoola Band var den svenske musikkbevegelsens flaggskip, og sammen med Bandoola-venn Mikael Wiehe er vel Afzelius den mest kjente skandinaviske artisten med en utpreget venstrepolitisk profil.
– Solidaritetsarbeidet er en viktig del av mitt liv, men det har kanskje forandret litt karakter med årene. Før var det mer støttekonserter, mens det nå drives mer profesjonelt og i nærmere samarbeid med arbeiderbevegelsen og/eller statlige organer. Det gir større resultater enn om jeg reiser rundt alene med min gitar.
– Men det gjelder hele tida å finne en passende balanse. Det er som artist jeg kan gjøre størst nytte i solidaritetsarbeidet, og hvis jeg bruker så mye tid på dette at det går utover artisten Afzelius, blir jeg også mindre interessant som symbol for solidaritetsarbeidet, sier Björn som seinere i vår skal til Nicaragua og Chile. Sammen med bl.a. Åge Aleksandersen er han involvert i et byggeprosjekt der kulturhus skal settes opp i et par mindre byer.
– Og ny Afzelius-plate?
– Jeg planlegger en egen studioplate til neste år, mens Mikael Wiehe og jeg håper å lage en ny plate sammen før 1994. Men bortsett fra et par mulige akustiske «ferie»-konserter i Nord-Norge til sommeren, skal dere få være i fred for meg resten av året, lover Björn Afzelius og retter på brillene med den ene hånda, mens den andre resolutt stumper røyken i askebegeret.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 9. april 1991)
