Skal vi tro anmelderne er krimromanen «Tro meg når jeg lyver» helt klart verdt å lese. Det mener også et fransk forlag som allerede har kjøpt rettighetene til Ellen Gustavsen Simensens bokdebut.
Aktuell med krimromanen «Tro meg når jeg lyver» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– Jeg er født og oppvokst på Ringerike, med har også sterke røtter til Gulen på Vestlandet der min mor kommer fra. Jeg er 45 år, utdannet lektor med master i karriereveilending, og har jobbet som lærer og rådgiver i mange år. Nå arbeider jeg fulltid ved Ringerike karrieresenter. Jeg trenger jevnlig påfyll av natur og går en del i skog og mark, jeg klarer meg ikke uten bøker, særlig krim, og ender som regel opp med å handle flere enn jeg klarer å lese.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg bestemte meg fullt og helt i 2016 for å gjøre et forsøk på å skrive en roman. Jeg har ikke gått og drømt om en forfatterkarriere siden barns ben av, men lysten til å skrive, og jobbe med tekster, har jeg hatt siden tenårene. Jeg har alltid hatt mange historier i meg, og har ofte tenkt at jeg burde skrive dem helt ut. Denne skrivelysten ble etter hvert så sterk at jeg vet jeg ville angret om jeg aldri gjorde alvor av det.
Hva handler boka di om?
– «Tro meg når jeg lyver» er en psykologisk krimroman som strekker seg fra skogene ved Hønefoss øst i Norge, og over til Nordgulen, ei lita bygd ytterst i Sognefjorden. Etterforsker Lars Lukassen står ovenfor et dødsfall av en tidligere medelev som skal vise seg å få større konsekvenser enn først antatt. Situasjonen på politistasjonen forverres ytterligere for Lukassen da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine innerste hemmeligheter. Samtidig kommer Johanna Brekke flyttende til byen som et ukjent kort. Hun blir lærer for Lars Lukassens datter, men det blir raskt avdekket at hun holder noe tilbake og strever med å binde seg til mennesker. Utfordrende relasjoner, familieforhold og mørke krefter i menneskesinnet står i fokus og gjør det vanskeligere å skille sannhet og løgner fra hverandre. To gjennomgående spørsmål blir derfor: hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det hele startet med at jeg så for meg to jenter som løp nedover bøen i Nordgulen. En ganske idyllisk scene som utspant seg en tidlig forsommerdag. Idéen til boka startet derfor med Johanna Brekke og med henne kom en nerve som lå og dirret under all idyllen. Jeg skrev først ut hennes fortidshistorie uten helt å vite hva jeg skulle bruke den til. Historien hennes var sterk og slapp ikke taket i meg. Det ble derfor naturlig å jobbe videre med denne teksten og bygge handlingen ut derfra.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg bruker som regel tiden på familien og ting og tang som skal ordnes i hus og hage. Hvis jeg har helt fri og bare kan tenke på meg selv, bruker jeg tiden på å kjøre en tur med motorsykkelen min, trene, lese eller høre på en eller annen podkast.
Av Leif Gjerstad
