Tittelen skaper straks assosiasjoner til svømmehaller. Og joda, Kaja Kvernbakkens debutroman «Lukta av klor» tar utgangspunkt i idrett. Et originalt tema, konstaterer Dagsavisens anmelder. Møt ukas bokdebutant her!
Aktuell med romanen «Lukta av klor» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– Jeg er 36 år og har det bedre når jeg leser og skriver enn når jeg ikke gjør det. Er veldig glad i mat og varme. Jobber frilans som oversetter.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Da jeg var rundt 18 år. Jeg har skrevet siden jeg lærte alfabetet som 4-åring og skrev min første «roman» på mammas første datamaskin da jeg var 10. Maskina sto gjemt bort under trappa og hadde sort skjerm og grønn skrift, og jeg husker jeg stolt ga bunken med ark til skolebibliotekaren min da jeg hadde skrevet den ut.
Likevel var det først da jeg kom i kontakt med Trafo, et internettforum for unge kunstnere, at jeg skjønte at det å gi ut bøker faktisk var noe folk drev med.
Hva handler boka di om?
– «Lukta av klor» handler om Mina. Hun bor sammen med faren sin og lillebroren Jo, men fordi Jo ikke er frisk er det lite plass til Mina hjemme. Derfor gjemmer hun seg i svømmehallen og trener så mye som mulig.
Samtidig med at hun får en ny trener som ser hvor talentfull hun er, rakner det for faren og Mina må ta et ansvar hun ikke vil ha.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Ideen kom da jeg skrev. Jeg hadde satt meg et mål om å skrive tre sider fra starten på en ny novelle hver dag i en uke. Da jeg gikk tilbake og leste over alle startene var det spesielt en av dem som hadde en stemme og en historie jeg ble interessert i. Først ble den til en novelle på ti sider, men etter hvert som jeg forsøkte å skrive nye noveller føyde de seg bare til den samme historien og jeg begynte å jobbe med den som en roman i stedet.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Lese. Spise mat, aleine eller med gode venner. Gå tur. Gjøre yoga. Lese. Synge og klimpre på ukulele. Lese. Gå på utstillinger eller forestillinger. Lese. Spise.
Av Leif Gjerstad