«La meg bli med deg» er en imponerende stødig litterarær debut om et viktig tema, skriver Dagsavisens anmelder om Rita Paramalingams første roman.
Aktuell med romanen «La meg bli med deg» på Forlaget Oktover
Kort om deg selv?
Jeg er 24 år, født og oppvokst i Gamle Oslo, men har bodd to år på Romerike, et år i Bournemouth i England og et år i Berlin iTyskland. I tjueårene har jeg jobbet i radiOrakel, hvor jeg produserte en radioserie «Sita Sings the Blues» som vant lokalradioforbundets hederspris i 2015. Idag studerer jeg juss i Oslo, jobber som lærervikar og skriver på min andre roman.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
Jeg skjønte at jeg likte å skrive da jeg var åtte og vi fikk vår første datamaskin hjemme. Jeg skrev fortellinger og lagde skoleavis med clip art fra Word.
Ofte har jeg skrevet fordi det har gitt meg en mulighet til å utforske følelser og scenarioer, både de jeg selv har erfart, men også de som er utenfor mitt eget liv. En eller annen gang leste jeg et sitat av en filosof som sier noe om at ‘alt menneskelig er gjenkjennelig’, og det syns jeg passer fint for både hvorfor jeg skriver og hva jeg prøver å oppnå med det jeg skriver.
Som tenåring syns jeg også at noe av det morsomste var å skrive, men det å være en utgitt forfatter var jo mer en pikeromsdrøm som kjentes usannsynlig. Jeg føler meg veldig heldig som har fått denne muligheten, og håper jeg har fortellinger som andre vil lese.
Hva handler boka di om?
Romanen «La meg bli med deg» handler om en femtenåring som selv kjenner at hun ikke har noen valgmuligheter, og på mange måter forholder seg passiv til sin egen virkelighet. Det er mange ytre faktorer som stimulerer til stagnasjon fremfor forandring – fordi hun er tenåring er hun allerede ganske låst til en hverdag som dreier seg rundt ungdomsskole og hjem. I tillegg har hun en to år yngre lillebror og en alkoholisert mor. De egenskapene hun selv har, i tillegg til egenskapene til menneskene rundt henne, gjør at hun havner i situasjoner hvor hun selv ikke kan ta del i å bestemme utfallet av handlinger.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
Boka er kort, og jeg fokuserte veldig mye på å skrive hvordan hun har det, fremfor hvordan hun føler. På et tidspunkt bestemte jeg meg for å skrive en roman som viser hvor klaustrofobisk det er å være tenåring, hvordan tilværelsen føles som en evighet, samtidig som dagene går fort. Da jeg hadde bestemt meg for det, visste jeg at den skulle være så kort som mulig, og være drevet av de situasjonene hun havnet opp i, og hvilken årsakssammenheng det er mellom hennes erfaringer og de valgene hun tar (eller ikke tar).
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
Hvis jeg har fri, både fra skolen, skrivinga og andre arbeidsoppgaver, foretrekker jeg å sette meg ute, gå lange sakte turer langs Alnaelva. Jeg er også veldig glad i å spise ute. Men jeg trives egentlig best når jeg studerer, skriver eller jobber.
Av Leif Gjerstad
Flere bokdebutanter her!
