For et par uker siden fylte David Crosby 77 år. Han kunne pensjonert seg for ti år siden, og han kunne vært død for 30 år siden. Men heldigvis, den gang ei. Denne uka spiller vestkystveteranen fire konserter i Norge.
Første stopp blir i Stavanger onsdag kveld og deretter følger Bergen (torsdag) og Oslo (lørdag) før han setter norgespunktum i Trondheim søndag og drar videre til Sverige. For konsertene i Norge inngår i en høstturné som teller 15 konserter i Europa og 22 i USA og som er døpt «Sky Trails», etter tittelen på hans siste (og fine) album som kom i fjor høst.
Langt, langt ute
Rapportene så langt tyder på at David Crosby er i god form, noe som alle som kjenner amerikanerens historie vet langt fra er noen selvfølge. For selv om han har sunget seg inn i rockehistorien primært gjennom sine år i The Byrds og Crosby, Stills & Nash (og Young), var han i mange år så langt ute at musikeren kom i skyggen av misbrukeren Crosby. Han var i ferd med å bli en tragisk figur, og ingen ville vel den gangen blitt så altfor overrasket om han hadde havnet på den sørgelige listen over rockestjerner som dør så altfor tidlig.
– Jeg taklet ikke berømmelsen, og ble så «fucked up» som det gikk an å bli, kommenterte han selv sitt liv med, da vi traff og snakket med ham i Stockholm i 1999.
Det som kanskje reddet ham var da han på midten av 1980-tallet måtte sone i fengsel for dop og ulovlig våpeninnehav. I hvert fall klarte han på bemerkelsesverdig liv komme seg på beina igjen, noe hans gamle kompiser Stephen Stills, Graham Nash og Neil Young belønnet med det ikke helt vellykkede CSNY-albumet «American Dream» i 1988.
– Den ble til fordi vi hadde lovt David å spille inn en CSNY-plate dersom han klarte å bli stoffri. Det klarte han heldigvis, men det gjør jo ikke musikken bedre av den grunn, kommenterte Neil Young da vi traff også ham i Stockholm 1999.
Les også: Crosby, Stills, Nash & Young: Veteraner ser framover (arkivintervju fra 1999)
Eldes med stil
Men faktisk gikk det bedre allerede året etter «American Dream», da David Crosby ga ut sin første soloplate på 18 år. En plate han med herlig selvironi døpte «Oh Yes, I Can», med klar referanse til 1971-debuten «If I Only Could Remember My Name».
Og selv om utskeielsene tidligere i livet resulterte i en levertransplantasjon på 1990-tallet, har han siden blomstret og synes nå å eldes med stil.
Sist vi så ham på en scene i Norge var med Crosby, Stills & Nash i 2015. Siden den gang har han faktisk gitt ut to soloalbum, «Lighthouse» og fjorårets «Sky Trails», som begge er utgivelser David Crosby har all grunn til å være stolt over.
Av Leif Gjerstad
Les også: David Crosby husker navnet sitt (arkivintervju fra 1999)
Les også: Crosby, Stills & Nash: Legender med ett album
Les også: Mr. Tambourine Man: Til topps for 50 år siden
Les også: The Byrds fineste øyeblikk
