Det er nå 104 år siden Hjalmar Söderberg ga ut «Den allvarsamma leken». Men for klassikere er det ingen alder, og nå får den nytt liv på kino gjennom Pernilla Augusts filmatisering. Svensk premiere fredag.
For nordmenn flest er nok Hjalmar Söderberg et heller ukjent navn. I hjemlandet ruver han derimot i landskapet, hvor romanene «Doktor Glas» (1905) og framfor alt «Den allvarsamma leken» (1912) leses av stadig nye generasjoner. Sistnevnte er for sikkerhets skyld dessuten filmatisert tre ganger. Først i 1945, deretter i 1977 av Anja Breien og nå altså også av Pernilla August.
Og leser man boka er det lett å skjønne hvorfor. Det er en kjærlighetshistorie fra Stockholm med den unge kvinnen Lydia Stille i den ene hovedrollen og Söderbergs alter ego Arvid Stjärnblom i den andre. De treffer hverandre i ung alder og blir forelsket, men befinner seg i en situasjon hvor ekteskap er umulig. Det ender med at Lydia Stille gifter seg med en eldre mann, mens Arvid Stjärnblom får en kone han venner seg til å like, men aldri elsker. Han prøver riktignok så godt han kan, av hensyn til parets tre barn og fordi hun er så snill og oppofrende.
Men så treffes Stille og Stjärnblom helt tilfeldig en kveld, og gnisten tennes påny og begjæret flammer opp. De innleder et forhold. Stjärnblom slites mellom lojalitet og lengsel, og når han endelig tar avgjørelsen er det for seint. Alt har allerede raknet.
God stemningsskildrer, skarp observatør
Problemstillingen, om å ikke få den man elsker, om lojalitet og lengsel, om de skjebnesvangre konsekvensene, er lett gjenkjennelig og like aktuell i dag som da. Det gjør det enkelt å ta til seg bokas tematikk, men nøkkelen bak klassikerstatusen er likevel Söderbergs språklige virtuositet og glimrende evne til å skildre og skape overbevisende stemninger.
Han er i tillegg en god observatør som kan legge inn treffsikre sarkastiske og humoristiske spark der han måtte ønske. Siden jeg har mange journalistvenner kan jeg også tilføye at Stjärnblom er journalist, slik at livet i redaksjonen står sentralt i deler av boka og skildres like treffsikkert som humoristisk. Ikke minst er scenen da redaktøren seint en kveld tar med seg en dame på kontoret, uvitende om at Stjärnblom & Co sitter på naborommet, av det storfornøyelige slaget.
Nøkkelroman
Det som i ettertid gjør «Den allvarsamma leken» ekstra interessant er at den er en nøkkelroman. Söderberg var selv en framgangsrik kulturjournalist (først i Dagens Nyheter, deretter Svenska Dagbladet), og historien om Lydia Stille og Dagmar, kona til Arvid Stjärnholm, er modellert på hans eget liv. Inklusive kjærlighetshistorien til Maria van Platen, mens kona Märta Abenius gikk hjemme og ventet med barna.
Men likheten mellom romanen og hans virkelige liv skapte også trøbbel for Söderberg. Mange betraktet forfatteren som veldig usympatisk, og verken van Platen eller Abenius hadde noe særlig pent å si om Hjalmar Söderberg. Da forholdet mellom van Platen og Söderberg tok slutt, brente hun alle brev fra ham for ikke å røpe ham. Mens han altså svarte med å bruke henne i «Den allvarsamma leken» på en måte som gjorde at hennes identitet ble lett gjenkjennelig. Og da kona slet på grunn av mannens utroskap, svarte han med å tvangsinnlegge henne på psykiatrisk klinikk. Visstnok ikke fordi hun var så alvorlig syk, men fordi livet hans ble lettere slik.
Flyttet til København
Hans eget liv fortsatte for øvrig i København, dit han flyttet etter i noen år å ha pendlet mellom Stockholm og København. I København stiftet han også ny familie med kone og to barn, selv om han ventet med å skille seg fra Märta til 1917, syv år etter at hans danske datter ble født.
«Den allvarsamma leken» var hans fjerde roman, men også hans siste. Deretter skrev Söderberg både noveller og dramatikk, men framfor alt essayer og diverse skrifter. I tillegg fortsatte han sitt journalistiske virke som bokanmelder og essay- og kronikkforfatter. Ikke minst var han tidlig ute med å kritisere den framveksende europeiske fascismen og etterhvert også den tyske nazismen.
Hjalmar Söderberg døde i København i oktober 1941, 72 år gammel.
