Rett etter påske kom «Forever Words», plata der ulike artister har tonesatt og tolket tekster av Johnny Cash. Få dager etter kom beskjeden om at Elton John skal hylles med en ny tributtplate. Det er blitt mange slike prosjekt etterhvert, av høyst ulik kvalitet. Men her viser Leffe deg vei til noen av de beste.
Mens den kommende hyllestplata til Elton John så vidt vi forstår ikke skiller seg nevneverdig ut fra «normalen» til slike prosjekter, er «Forever Words» en omdiskutert nyvinning. Her har sønnen til Johnny Cash og June Carter Cash hentet fram tekster legenden etterlot seg og deretter latt ulike artister tonesette og tolke disse diktene.
Og det er ikke hvem som helst som er blitt med på prosjektet. Gamlekompisene Willie Nelson og Kris Kristofferson er selvsagt med på lista, i likhet med Rosanne Cash og Carlene Carte. Mens eldre og yngre Cash-fans som Elvis Costello, John Mellencamp, Chris Cornell, Jayhawks Alison Krauss og Kacey Musgraves også er med blant dem som bidrar.
Resultatet er blitt en plate med mange vare personlige tolkninger som alle forholder seg respektfullt til Johnny Cash. Men selv om de fleste har vendt tommelen opp for plata, har prosjektet også blitt møtt med noe kritikk. Framfor alt er det selve ideen, å grave i skuffene til avdøde artister og bruke deres uferdige skriblerier til å skape nye verk, som provoserer. Lite respektfullt. La de døde hvile i fred, har kritikerne sagt.
Akkurat her skal jeg gjøre nettopp det, la Johnny Cash hvile i fred. Jeg nøyer meg derfor med å konstatere at «Forever Words» er blitt en plate med mange godbiter. Og benytter heller anledningen til å minne om noen andre hyllestplater jeg selv har satt stor pris på. Fordelt med tre internasjonale, tre norske og tre svenske.
De internasjonale
«Return of the Grievous Angel» (1999)
Ingen hemmelighet at jeg er svak for Gram Parsons, men du trenger ikke å være fan for å like denne plata. Hans samarbeidspartner (og kjæreste?) Emmylou Harris var sentral i arbeidet med å samle artister til denne hyllesten. Noen, slik som Pretenders, Beck og Sheryl Crow, synger sammen med Emmylou Harris. Andre, slik som Steve Earle, Elvis Costello, David Crosby, Lucinda Williams og Wilco, tolker Parsons på egen hånd. Alle er med på å gjøre dette til en plate som med sine tretten spor synliggjør Gram Parsons styrke som låtskriver og visjonær sjangerfornyer.
Les også: Gram Parsons 70
«Poet: A Tribute to Townes van Zandt» (2001)
Van Zandt må trolig være den mest genierklærte låtskriveren som vel aldri er blitt et kjært og velkjent husholdningsnavn. Denne plata ivaretar det følsomt poetiske og melodiøst melankolske I Townes musikk på en glitrende måte. Blant de medvirkende finner vi Guy Clark, Nanci Griffith og John Prine, foruten «gjengangere» fra Parsons-plata som Emmylou Harris, Steve Earle, Lucinda Williams, Cowboy Junkies og Willie Nelson
«Where the Pyramid Meets the Eye» (1990)
Mens de to andre platene hyller avdøde artister, ble denne brukt til å hjelpe Roky Erickson økonomisk til et bedre liv samt å bygge interessen rundt han og hans musikk. Og det lyktes. Noen av de legale flokene ble løst opp takket være midler fra plata og ikke minst: en helt ny generasjon fikk øynene opp for Texas-mannen. Blant de som bidro som øyeåpnere var briter som Primal Scream, Julian Cope og The Jesus and Mary Chain, amerikanere som T-Bone Burnett, Richard Lloyd og R.E.M. samt felles texanere som ZZ Top og Doug Sahm.
Les også: Roky Erickson elsker tv og gamle låter
De norske
«Ellediller og krokofanter» (1996)
Trønderske Progress Records og NRK P3 samlet 14 norske artister til denne fabelaktige hyllestplata til Norges mest barnekjære rockere og rocka barnefantaster, Knutsen & Ludvigsen. Begge deltar også på hvert sitt kutt, sammen med henholdsvis Israelvis og Pogo Pops. Blant de andre som deltar på den elleville hyllesten finner vi Tre små kinesere, deLillos og Motorpsycho og ikke minst Racer.
«Det beste til meg og mine venner» (2005)
Fem år etter Joachim Nielsens død kom denne doble CD-hyllesten på totalt 50 kutt. Så pass mange og så pass ofte i ekte rølpetradisjon at alt kanskje ikke holder samme nivå. Men navn som deLillos, Tungtvann, Gluecifer, Turboneger, Jo Nesbø, Sister Rain, Backstreet Girls, Motorpsycho og ikke å forglemme Petter Pogo/Valentourettes sørger for et vidt Jokke-spenn.
Les også: Da Leffe og Jokke ble gode buddies
Les også: Frelst på Jokke?
«Sannhet på boks»
Umulig å komme utenom denne. For hva skal man si når Michael Krohn/Raga Rockers æres ikke bare med en enkel hyllestplate, men en hel boks med 137 norske artister? Og ikke å forglemme: en bok ved samme navn? Tja, er vel egentlig ikke så mye å si annet enn at med så mange bidrag blir alt selvsagt ikke like bra, men også at det med så mange nødvendigvis også finnes noen perler. Og at den galskapen som Christer Falck viser med et slikt vanvittig prosjekt bare er herlig!
Les også: Michael på boks
De svenske
«Den flygande holländaren» (1988)
Bare året etter at Cornelis Vreeswijk døde kom denne hyllestplata. Vreeswijk var en ivrig tolker av andres låter, og mange av Mäster Cees mest kjente låter er sanger med annen opprinnelse – som han gjør til sine egne. Men her får artister som Eldkvarn, Marie Fredriksson, Thåström/Imperiet, Ulf Lundell, Freddie Wadling og mange andre anledning til å tolke Vreeswijk og synliggjøre den fantastiske sangskatten den flygande holländaren ga Sverige.
Les også: Cornelis 80
«Taube» (1990)
Det er i disse dager hundre år siden Taube (1890 – 1976) bodde i Argentina og ga oss «Carmencita». Lenge ukjent for henne ble den en skandinavisk megahit, og siden preget Evert Taube hele 1900-tallet. Det er neppe noen skandinavisk artist som er blitt så kjent og populær som nasjonalskald som Evert Taube. På denne hyllestplata finner vi ikke helt overraskende noen av de samme som på Vreeswijk-plata (Eldkvarn, Totta Näslund, Marie Fredriksson), men i tillegg artister som Eva Dahlgren, Kajsa Grytt, Badliver og Perssons Pack.
«För kärlekens skull» (2014)
Ted Gärdestad døde bare 41 år gammel, og hadde ettrøblete liv i mange år før sin tragiske død. Men den varmen som omga hans popmusikk, enten den skuet mot lyset eller viste fram skyggesidene, har gitt ham et evig liv. Her tolkes han av blant andre Laleh, Håkan Hellström, Bo Kaspers Orkester, Markus Kronegård og vår egen Ane Brun.
Les også: Ted Gärdestad: Svensktopp med sommerpop 20 år etter sin død
Av Leif Gjerstad
Fikk hyllestplata TAUBE av mine besteforeldre ca 1990 og jeg ble heilt fortapt i låtene til Evert og i alle de gode svenske artistene som tolker han på eksemplarisk vis her.
Veit noen grunnen til at denna perlen av en cd ikke finnes på strømmetjenester ?
DEN FLYGANDE HOLLENDER finns jo der med mange av de samma artistene…