Norsk americana står så sterkt om dagen at det blir naturlig også å skue litt bakover. Nå har Norge fått sin egen americana-kanon, bestående av 15 utgivelser fra det forrige århundre.
Det er Norsk Americana Forum (NAF) som har tatt initiativet til den norske americana-kanonen, ved å forhåndsnominere 63 titler og deretter la en åpen avstemning avgjøre hvilke utgivelser fra perioden 1970 – 1999 som fortjente å kanoniseres. Deadline for å stemme var ved nyttår, og nå har NAF offentliggjort de 15 titlene.
70-tallet
Den eldste er Øystein Sundes «Det året det var så bratt» fra 1971, med Flying Norwegians «Wounded Bird» (1976) som den eneste andre representanten fra 1970-tallet. Det reflekterer vel i og for seg også countryens (som man da kalte sjangeren) status den gangen.
Riktignok hadde det dukket opp en hel del countryrockere som lot seg høre i USA, men countryen ble fortsatt gjerne assosiert med reaksjonære rednecks. Det fungerte som en turnoff for de fleste unge nordmenn, slik at rekrutteringen til sjangeren nok ble mindre enn man ellers kunne ha forventet.
80-tallet
Den antakelsen styrkes også av at da det politiske 1970-tallet sang på siste vers, begynte det også å gjære i det norske countrymiljøet. Og med 1980-tallet fikk vi også den første skikkelige norske countrybølgen, samtidig som sjangeren hadde fått det mer nøytrale navnet rootsmusikk.
Tidlig ute her var den gamle pønkeren Casino Steel som sammen med sin britiske makker Gary Holton i 1981 ga ut albumet «Gary Holton & Casino Steel». Med sin cover av Kenny Rogers-hiten «Ruby (Don’t Take Your Love To Town)» fikk duoen ikke bare en stor listesuksess, de åpnet også opp for rootsmusikkens vekst i Norge utover 1980-tallet. Casino Steel er dessuten representert med enda en plate på kanon-lista, i og med at hans samarbeid med Claudia Scott og Ottar «Big Hand» Johansen (som Claudia/Big Hand/Casino) på 1983-albumet «Will The Circle Be Unbroken» også er kommet med på lista over kanoniserte americanaplater.
De to øvrige utgivelsene på kanon-lista fra 1980-tallet er Jonas Fjeld Band «Neck’n’neck» (1984) og Henning Kvitnes «Back To Little Eden».
90-tallet
Verdt å merke seg er at både Fjeld og Kvitnes den gangen fortsatt sang på engelsk, i likhet med nesten samtlige av de americana-kanoniserte artistene. Av de 15 på lista er faktisk bare Øystein Sundes 1971-utgivelse og Hellbillies »Pela stein» (1993) de eneste som framføres på norsk.
Norsk rootsmusikk red uansett på en kraftig medgangsbølge i første halvpart av 1990-tallet, og Steinar Albrigtsen, Somebody’s Darling, Motorpsycho & Friends og Stephen Ackles (nevnt i kronologisk rekkefølge) er alle representert med utgivelser fra perioden 1990-1995. Å forglemme er selvsagt heller ikke suksessplata «Danko/Fjeld/Andersen» med Jonas Fjeld og hans amerikanske kompiser Rick Danko og Eric Andersen i 1990.
Nedgang og opptur
De to nyeste innslagene på lista med norske americana-kanoner er G. Thomas «Jesus In a Leather Jacket» og Midnight Choirs «Olsen’s Lot», begge fra 1996. Og selv om det selvsagt går an å finne fine utgivelser også i de følgende årene, var det nokså tydelig at rootsbølgen som bølge hadde ebbet ut da vi nærmet oss tusenårsskiftet.
Helt fram til sjangeren igjen fikk ny vind i seilene på 2010-tallet, nå under banneret americana. Eller nordicana som nye artister som Darling West, The Northern Belle, Signe Marie Rustad og Malin Pettersen/Lucky Lips gjerne omtales som, i en slags bekreftelse på at den gamle jordnære stilarten country & western alias country alias roots alias americana står sterkere i Norge enn på svært lenge.
Her er lista over de 15 albumene som avstemningen på Norsk Americana Forum har kåret til den norske americana kanon.
Av Leif Gjerstad
