16. oktober åpner Bokmessen i Frankfurt, med Norge som årets «hovedland». Norske aktører satser i den anledning 52 millioner kroner på å synliggjøre norsk litteratur. Også bransjebladet Bok og Samfunn satser, ved å produsere et tysk- og et engelskspråklig magasin hvor kjente og mindre kjente norske forfattere presenteres for utlendinger. Dette intervjuet med Jo Nesbø ble gjort i august 2019 og er skrevet for publisering i de to nevnte tysk/engelske magasinene.
Oslo: Harry Hole har alltid vært frynsete og han har alltid slitt med demoner. Men aldri i den grad som i «Kniv», den tolvte boka i Jo Nesbøs serie med den drikkfeldige spesialetterforskeren.
22 år etter at Nesbø debuterte med «Flaggermusmannen», er den norske 59-åringen trygt etablert blant verdens mest populære krimforfattere. Ifølge forlaget hans ligger det internasjonale salget i dag på rundt 40 millioner mens hans bøker er oversatt til 50 språk, og det er ingenting som tyder på at populariteten er i ferd med å avta. Da «Kniv» kom på forsommeren gikk den ikke bare rett til topps på norske bestselgerlister, det samme skjedde i Storbritannia. Siden har den nådd førsteplassen i ytterligere fem land og Top5 i like mange andre land. Og fortsatt er det mange markeder hvor «Kniv» ennå ikke er lansert.
Nordic noir
Sammen med forfattere som Henning Mankell og Stieg Larsson har Jo Nesbø dessuten fått mye av æren for at begrepet «Nordic noir» (eller «Scandinavian noir», som noen foretrekker å si) er etablert som en egen krimsjanger, enten den presenteres i bokform eller på tv/film.
Skal vi tro Wikipedia er det spenningen mellom det rolige og velfungerende velferdssamfunnet og dets mørke understrømmer med mord, seksuell vold og rasisme som preger nordic noir. Samtidig framstår bokas krimhelt gjerne som en ekte antihelt med mange personlige problemer, mens dialogene er nøkterne og leseren stilles overfor komplekse moralske spørsmål.
Men Jo Nesbø er i tvil.
– Jeg føler at nordic noir blir brukt som en litt lettvint kategorisering, hvor den viktigste – kanskje til og med eneste? – fellesnevneren er at vi kommer fra et av landene Sverige, Danmark, Island eller Norge. Selv har jeg vokst opp med en far som var oppvokst i USA. I mitt barndomshjem i Molde var det derfor alltid mange amerikanske bøker, og det påvirket meg. Som forfatter er det derfor rimelig å tenke at jeg har hentet vel så mye inspirasjon fra amerikansk litteratur som fra skandinavisk, kommenterer Nesbø.
Han vedgår likevel at han selvsagt er klar over at han også har stått med en fot trygt plantet i norsk tradisjon, mens han tror at det å skrive gjerne er en reaksjon på lesing.
– Som forfatter eller musiker havner alt du har hørt og lest før eller siden på riller eller linjer. Du blir som en kalkstein. Du suger opp ting, så filtreres noe ut, sier Nesbø og stopper litt tankefullt opp.
– Sa jeg riller, som på en vinylplate? Nå avslørte jeg meg som virkelig gammel!
Popstjernen Nesbø
Referansen til riller er kanskje ikke så rar, med tanke på at Jo Nesbø i Norge var en etablert popstjerne før han debuterte som forfatter. Bandet hans, Di Derre, ga i 1994 ut albumet »Jenter og sånn» som endte opp som det årets mest solgte plate i Norge.
Suksessen var så formidabel og varte i så mange år at da Nesbø fikk lyst å prøve seg som forfatter, skjulte han seg bak psevdonymet Kim Erik Lokker da han sendte inn manuset til «Flaggermusmannen» til det norske forlaget Aschehoug.
– Psevdonymet fungerte som et sikkerhetsnett. Jeg ville være sikker på at mitt manus ble vurdert på vanlige litterære kriterier, og da er det greit å bruke et navn ingen forbinder med noe annet, fortalte Jo Nesbø til undertegnede da «Flaggermusmannen» skulle lanseres i Norge høsten 1997.
Pangdebut
Boka ble som alle vet ikke bare utgitt (med Jo Nesbøs navn på ryggen). Den ble også en voldsom suksess og starten på et sjeldent eventyr. Selv tror Nesbø at bakgrunnen som låtsmed i et popband har vært et pluss for ham som forfatter.
– En tradisjonell popsang har en knapp form, med vers og refreng. Du må nøye deg med å antyde noe i tekstene, så blir resten opp til lytternes fantasi og intelligens. Du gir et tegn, og så må du stole på at de er smarte nok til å fullføre resten. Det er litt det samme som når du skriver krimromaner. Du overlater mye til leseren.
Ifølge anmelderne har Jo Nesbø en sjelden evne til å bygge plot med raffinerte, innlagte snubletråder underveis. Selv mener han at en krimforfatter har som oppgave å manipulere sine lesere, ved å skape forventninger som brått kan skifte og føre i en helt annen retning.
– Når du får løsningen på en krimgåte skal det være som timingen i en sketsj. Du gir publikum punchline en brøkdel av et sekund før de skjønner det. Det skal være både overraskende og innlysende. Det skal ikke være noe undrende «what?», men et rungende «of course!»
– For å få til det må først plotet være på plass. Har du noen spesiell metode for å utvikle spede ideer til ferdige krimhistorier?
– Egentlig ikke. Som regel kommer ideene bare til meg. Og da handler det om å gripe dem, men ikke ukritisk. For det er jo bare å innse at langt fra alle ideer er like gode som de kan synes ved første øyekast. Derfor er det viktig å beholde det kritiske blikket og la ideen gå gjennom et par runder før du går videre.
Livskrise
I «Kniv» har det ført Harry Hole inn i en større livskrise enn noen gang tidligere. Han er blitt kastet ut fra hjemmet sitt av sin kjære Rachel, og han døyver sin smerte over samlivsbruddet best han kan. Noe som for Hole vil si å drukne sine sorger i alkohol.
Men mens han er helt ute, blir Rachel drept og da han innleder sin private lille etterforskning oppdager han etterhvert og til sin store fortvilelse at alle indisier peker i feil retning. De peker mot Harry Hole som drapsmann, på en natt han selv ikke har noen klare minner fra.
Det fører også til dramatiske hendelser som godt kan bety at «Kniv» innebærer slutten for Harry Hole. Selv smiler Jo Nesbø bare av spørsmålet om Harry Holes skjebne.
– Jeg har en storyline om hva som skal skje med Harry Hole, og den har jeg hatt siden den tredje Hole-boka, «Rødstrupe». Men innenfor de rammene jeg selv har trukket opp har jeg et stort spillerom.
Mindre vold
Selv om Jo Nesbø har millioner med fans, har noen også kritisert ham for den eksplisitte skildringen av vold i mange av hans bøker. I «Kniv» er volden langt mindre framtredende og vesentlig mer dempet, men forfatteren avviser på det mest bestemte at det handler om et selvkritisk oppgjør med tidligere voldsromantikk.
– Jeg vil alltid forsvare min rett til å bruke vold som et litterært virkemiddel! At det er mindre vold i «Kniv» skyldes bare at denne fortellingen ikke trenger vold i like stor grad som andre Harry Hole-bøker. I årets bok er det mer fokus på Hole og mindre på det onde der ute som skal bekjempes. Dette er en annen type historie, fastslår Nesbø som mener at det også er mulig å lese krimbøker som antivold-bøker.
– Vold er et virkemiddel som er med på å forsterke følelsen av at noe drastisk, noe helt avgjørende, står på spill. Krimbøker skildrer noe de aller fleste synes er ubehagelig, samtidig som mennesket har en fascinasjon for vold, sier Nesbø.
Voldens estetikk
Han peker også på at selv om nyhetsstrømmen i dagens informasjonssamfunn kan tyde på noe helt annet, har det visstnok aldri vært så lite vold i verden som nå. Det er bare i fiksjonen den har økt.
– Volden har fått sin egen estetikk, løsrevet fra virkelighetens vold, mener forfatteren som skal en tur innom Frankfurt under bokmessa i oktober.
– Jeg husker ikke detaljene, men jeg har i det minste skjønt at det blir halvannet døgn med et meget tett program, smiler Nesbø som forteller at han «tar Frankfurt» på vei hjem til Oslo fra en klatretur i Hellas.
– Klatring gir avkopling, samtidig som det representerer en utfordring. Du ser den fjellveggen og spør deg selv klarer jeg å bestige den? Eneste måten å finne ut av ting på er å prøve!
Av Leif Gjerstad
NB! 16. oktober åpner Bokmessen i Frankfurt, med Norge som årets «hovedland». Norske aktører satser i den anledning 52 millioner kroner på å synliggjøre norsk litteratur. Også bransjebladet Bok og Samfunn satser, ved å produsere et tysk- og et engelskspråklig magasin hvor kjente og mindre kjente norske forfattere presenteres for utlendinger. Dette intervjuet med Jo Nesbø ble gjort i august 2019 og er skrevet for publisering i de to nevnte tysk/engelske magasinene.
