I snart 30 år har The Flaming Lips fascinert publikum med sin melodiøse psykedelia og lekne eksperimenter. I dag fyller bandleder Wayne Coyne 60 år.
Det er et litt artig paradoks at Coyne har bodd nesten hele sitt liv i det samme kvarteret i Oklahoma City og at han har spilt i samme band siden The Flaming Lips ble startet i 1983. Noe mer stabilt er det neppe mulig å tenke seg. Men innenfor disse trygge, ytre rammene har Wayne Coyne til gjengjeld kommet med flere sprø innfall enn de aller fleste av hans musikerkolleger. Enkelt formulert i hans egenerklæring «Vi er The Flaming Lips – og vi har lov å gjøre hva som helst».
Biler og bobler
Det har gjennom årene blant annet resultert i konserter der parkerte biler tuter med hornene mens karosseriene gynger og vindusviskere «danser» over ruta, fire CDer som må spilles samtidig på fire CD-spillere for å skape en helhet, et utvidet konsept der tolv YouTube-videoer må spilles simultant, en minnepinne med et 24 timer langt musikkstykke og en sci-fi film med et romskip han selv bygde i hagen. For å nevne noe.
Siste nytt skal for øvrig være planer om koronatilpassede konserter der bandmedlemmene og publikum alle befinner seg inni forseglete bobler. De har gjort en liten, vellykket test hjemme i Oklahoma City, men i større konsert/turnésammenheng høres det vel mest ut som en fantasi som aldri kan realiseres. Men kjennere av The Flaming Lips vil i det minste nikke gjenkjennende til boblekonseptet. På festivaler har jo gjerne Wayne Coyne sunget fra innsiden av en slik kjempeboble som sendes utover scenekanten og med hjelp av publikums hender siden «danser» over folkehavet.
Kritikeryndlinger
Samtidig som de sprø innfallene ikke synes å ha hatt noen ende, har The Flaming Lips produsert musikk som uten å miste det lekne har en melodiøst lett tilgjengelig profil som har sikret dem et stort publikum.
Men det tok sin tid før de fant veien ut fra den smale kultdyrkelsen til de store massene. The Flaming Lips rakk således å gi ut fem album i løpet av seks år før de i 1993 fikk sitt kommersielle gjennombrudd med albumet «Transmissions From the Satellite Heart», godt hjulpet av singelhiten «She Don’t Use Jelly».
Skjønt, singelen kom aldri høyere enn 55. plass på Billboards Hot100, så vi skal kanskje ikke overdrive betydningen av singelens kommersielle betydning (selv om det faktisk er den høyeste listeplasseringa noen Flaming Lips-singel har fått). Men den bidro i det minste til mer fokus på bandet, slik at veien lå mer åpen for The Flaming Lips da de noen år seinere slapp albumene «The Soft Bulletin» (1999) og «Yoshimi Battles the Pink Robots» (2002).
Heller ikke de så kjent for de virkelig store massene kanskje, men nok kjent til at Wayne Coyne & Co både ble kritikeryndlinger og store liveattraksjoner. Selv hadde jeg «The Soft Bulletin» som årets beste album da 1999 skulle oppsummeres, mens Yoshimi-albumet kom helt på topp i Dagsavisens Kritikertoppen, lista hvor landets «samlede» anmelderkorps stemmer fram årets beste utgivelser.
Wayne Coyne og Tom Petty
De siste årene har det muligens vært litt mindre buzz rundt The Flaming Lips her hjemme, men kanskje har det mest å gjøre med at de naturlig nok har mistet nyhetens interesse samtidig som de ikke har stått på en norsk scene siden 2012? De har i hvert fall turnert flittig andre steder også på 2010-tallet, og albumene som er kommet jevnt og trutt har for det aller meste blitt godt mottatt de også.
Det nyeste albumet til The Flaming Lips kom for øvrig i fjor høst, og skal vi tro Wayne Coyne så er «American Head» den frittstående sagaen om hvordan Tom Petty & The Heartbreakers kunne ha blitt, dersom de hadde latt seg friste av alt den «seedy» delen av Tulsa har å tilby – den gangen Pettys band fortsatt het Mudcrutch og var i Leon Russells studio i Tulsa, bare halvannen time unna guttungen Wayne Coynes hjem i Oklahoma City.
Nå er Petty dessverre borte, mens Coyne er blitt en voksen og moden mann på de 60. Vi gratulerer med dagen!
Av Leif Gjerstad
Les også: Flaming Lips – bilfri scene (arkivintervju fra 1999)
Les også: Gløder fortsatt (arkivintervju fra 2003)
Se også video:
