Stockholm: Bob Dylan har denne uka solgt ut tre konserter i Oslo, til billettpriser fra 1350 kroner og oppover. Da Izzy Young i 1961 arrangerte den aller første New York-konserten med Dylan var billettprisen to dollar. Altfor få kom og arrangøren gikk med underskudd.
– Det endte med at Dylan og jeg kranglet om oppgjøret. Han nektet å ta mot penger fordi jeg hadde gått underskudd, mens jeg krevde at han som avtalt skulle ha sin halvdel av billettsalget, 20 dollar. Det endte med at han fikk 10 dollar, et kompromiss som sikkert var rimelig, men som begge var misfornøyde med. Dylan fordi han følte at han tynte meg, jeg fordi jeg underbetalte ham, minnes den 87-årige newyorkeren som i dag bor i Stockholm.
Folkemusikk-nav
Det har han gjort siden 1973, da han låste døra til sin butikk Folklore Center på MacDougal Street i Greenwich Village. Siden åpningen i 1957 hadde den fungert som et samlingspunkt og møtested for folkemusikere, poeter, kunstnere og journalister i New York.
Det var på Folklore Center Joni Mitchell holdt sin aller første konsert i USA, og her leste Patti Smith sine dikt før hun hadde band. Tim Buckley spilte like gjerne inn en liveplate der, og Folklore Center ble Bob Dylans faste tilholdsted da han tidlig på 60-tallet kom til New York.
Forelskelsen
Men alt dette forlot Izzy Young, for å gjenåpne Folklore Centrum i Stockholm. I dag holder butikken til i lokalene til en gammel nedlagt melkebutikk, like ved Mariatorget på Söder i Stockholm.
Hva som den gangen på 1970-tallet fikk ham til å forlate folkemusikkens episenter New York for ikke like hotte Sverige? Forelskelsen. Selvsagt.
– Forelskelsen? Ja, men ikke til noen goddamn kvinne, men svensk folkemusikk!! Dessuten var jeg så fed up med Vietnam-krigen og alle fascistsvinene i USA at jeg følte behov for å komme meg vekk, forklarer Young om den noe spesielle flyttinga.
Smilende tilføyer han at han vel på plass i Stockholm også fant kjærligheten i en svensk kvinne. Noe som igjen resulterte i datteren Philomene Grandin, som i dag er skuespiller og samboer med den svenske artisten Lars Demian.
Vennene Vold og Young
I New York var den unge jøden fra Bronx så tett på og så god venn med Bob Dylan at sistnevnte i 1963 skrev en tekst om Izzy Young og hans butikk, «Talkin Folklore Center». Den har Jan Erik Vold oversatt til norsk, «Preike Folklore Center Blues», som en hyllest til 87-åringen som også har vært hans nære venn i mange år.
– Nesten 30 år faktisk, forteller Jan Erik Vold som selv har bodd «en evighet» i Stockholm. Mest på Söder, like i nærheten av Izzy Youngs butikk.
– Jeg gikk ofte forbi Folklore Centrum, men torde ikke ta kontakt før vi begge sto i køen på konditoriet Chic ved Mariatorget. Da tok jeg mot til meg, forteller Vold om vennskapet til Young. Mens amerikaneren smilende rister på hodet og et øyeblikk glemmer at Vold er norsk.
– Så du trengte en helvetes unnskyldning for å begynne å snakke med meg? Typisk svensk!
Hør også: Jan Erik Vold leser «Preike Folklore Center Blues»
Dylan-utstilling og konsert
Onsdag var Jan Erik Vold på Nasjonalbiblioteket i Oslo, for å lese på åpningen av Bob Dylan-utstillingen «Strap yourself to the tree with roots» – Bob Dylan i norsk litteratur». Når Young hører om utstillingen utbryter han spontant «dit vil jeg også! Jan Erik, kan du ta meg med?!
I skrivende stund er det usikkert om Izzy faktisk kom til Oslo, men med aller største sannsynlighet sitter han i det minste i konsertsalen i Stockholm Waterfront når Bob Dylan over helgen kommer dit etter sine tre konsertkvelder i Oslo.
– Hvis jeg bare husker å ringe, så får jeg alltid et par billetter av ham, forklarer Young som i dag kun har sporadisk kontakt med Dylan.
– Sist gang jeg traff ham var for tre år siden. Du vet, sånn som han er blitt har han ikke så mye tid for andre, kommenterer Young og bekrefter samtidig at han uansett, eller i hvert fall som regel, pleier å sikre seg billetter når Dylan er i byen.
– Kanskje mer på grunn av gamle dager enn fordi han er så god. For han varierer voldsomt, og jeg har sett altfor mange fryktelig dårlige konserter med ham. Som da jeg ble med Jan Erik til Oslo i 2011 for å se ham der. Det var så dårlig at jeg ble forbannet! Det er uforskammet å kreve penger av folk for noe så dårlig! Han burde gitt publikum penga tilbake!
– Ja, det var en fryktelig dårlig konsert, smiler Jan Erik Vold, tilsynelatende moret av sin gamle venns glødende engasjement.
Dylan var greia
Det var nok dette engasjementet som i sin tid la grunnlaget for Folklore Center i New York. Han forteller at han i barndommen hørte «all slags musikk» i det multietniske Bronx. Og da han ble voksen fikk kjærligheten til og interessen for folkemusikk ham til å leie et tomt hjørnelokale i Greenwich Village, der han startet opp den kombinerte bok- og platebutikken som også fungerte som øvingslokale og konsertscene. Et slags nav for 1960-tallets folkemusikk i New York, med Bob Dylan som en av de ivrigste.
– Bob var den eneste av alle de som var innom som hørte på alle platene jeg hadde i butikken. Dessuten var han den eneste som var på samtlige konserter der. Han bodde nesten i butikklokalene en periode, forteller Izzy Young om da han traff den blott 20-årige trubaduren fra Duluth, Minnesota.
– Han var så interessert i alt, at det gjorde meg nysgjerrig. Da jeg så i tillegg hørte ham synge og spille noen sanger i Folklore Center skjønte jeg straks at han var greia.
Huskonserter
Det forklarer hvorfor Izzy Young i november 1961 leide den minste konsertsalen i Carnegie Hall og arrangerte den aller første Dylan-konserten i New York. Men selv om kapasiteten var på 250, var det ifølge Izzy Young bare 52 i salen da Dylan spilte. Dermed underskudd og den omvendte pengekrangelen mellom de to.
Kanskje er det også grunnen til at Young ikke satset videre som konsertarrangør, men i stedet fokuserte på livet og huskonsertene i sitt eget Folklore Center.
Huskonserter har han fortsatt med også i butikklokalene i Stockholm, om enn ikke hver torsdag, slik han hadde tidligere. Og en av dem som har spilt/lest der er selvsagt Jan Erik Vold.
– Ikke så mange ganger riktignok, men jeg er i det minste ofte innom og hilser på, sier Vold og blir avbrutt av Young:
– Ja, du er ofte her, men du er som oftest også veldig travel! Du synes å ha et så tettpakket program at det er sjelden du har tid til å slå deg ordentlig ned. Du er alltid på farten!
Økonomisk støtte
I et lite hjørne av Folklore Centrum står kaffetrakteren på et bord. Men da vi kommer konkluderer Izzy Young raskt at vi sikkert ikke har lyst på kaffe, og han gjør det så kraftfullt overbevisende at vårt spede forsøk på protest kveles i fødselen.
Han har heller ikke champagne å by på, selv om han har en gledestrålende nyhet å fortelle som kunne fortjent en skål. Han har akkurat fått et brev fra USA som sikrer butikkens økonomiske framtid.
– Folklore-senteret mitt har aldri vært noen gullgruve. Var det pengene som drev meg burde jeg ha funnet på noe helt annet, sier Young og bekrefter at Bob Dylan er blant dem som ved en tidligere krise ga et lite økonomisk bidrag for å sikre driften.
– Det er mange innom Folklore Centrum, men altfor få som kjøper noe. Det virker som de fleste tenker at dette er et museum, men helvetes faen, det er jo en butikk! Sukker Young og smeller av en tirade med gloser ikke egnet for trykk.
Solgt på auksjon
Han innrømmer samtidig at det økonomiske klimaet er blitt hardere de siste årene, og at han derfor har vært nødt til å åpne hvelvet for å kunne fortsette. Der har han hatt liggende teksten «Go Away You Bomb» som Dylan skrev og ga til Izzy Young for 50 år siden. Og der har han også hatt den tidligere nevnte sangen som Dylan skrev om og til Young, «Talkin Folklore Center». Nå er begge solgt på auksjon.
– Noen har sagt at jeg helt klart kunne fått mer for de to, men for meg var det jeg fikk mye og det betalte husleia her, så jeg er fornøyd, kommenterer Izzy Young uten å nevne beløp.
Kjøper Izzy-arkiv
Vi må likevel formode at det beløpet er mindre enn det han nå vil få fra det amerikanske nasjonalbiblioteket, Library of Congress i Washington D.C.
– Det har vært snakk om det lenge, men for et par dager siden fikk jeg endelig brev derfra med bekreftelse om at de kjøper mitt personlige arkiv for 80.000 dollar. Det sikrer butikken her i min levetid, samtidig som det er betryggende å vite at alt jeg har dokumentert og spart på av historisk verdi nå får et trygt hjem for ettertiden, sier Izzy Young, som bare avfeier vårt spørsmål om 87-åringen kanskje også snart har tenke å pensjonere seg.
– What for? Hva skal jeg gjøre da? Daue, mener du?
Av Leif Gjerstad
(saken ble til på eget initiativ. Kjøpt av Dagsavisen, som publiserte den i papiravisen torsdag 1. oktober. Også tilgjengelig på nett, her )
