(Intervju første gang publisert i januar 1990)
Oslo: Denne uken ble den nye musikalen «Kielgasten» satt opp på Københavns Mercur Teater. Musikalen er skrevet av Kim Larsen, som også deltar på scenen sammen med 20 andre skuespillere og dansere. Men «Kielgasten» er ikke bare en musikal, det er også tittelen på Kim Larsens nye LP som kom ut nylig.
— Det er mye musikk fra musikalen på min nye LP, men noe rent «soundtrack» er den likevel ikke. Av den enkle grunn at vi ennå ikke er helt ferdige med arbeidet med musikalens musikalske innhold, forteller Kim Larsen som sammen med sitt band Bellami forleden tok turen innom Oslo for å fortelle om sin nye LP og kommende musikal.
Skjønt, så mye om musikalen «Kielgasten» får vi ikke vite. Den ellers så omgjengelige dansken blir knappordet når det temaet berøres.
— Hvis jeg røper handlingen, blir det jo ikke så artig og spennende for de som går og ser musikalen, hevder Kim som på direkte spørsmål benekter at den frodige hovedpersonen i «Kielgasten» — hvis refreng lyder «Han er fræk, han er fri/tar pis på systemet/det ka vi li» —er et bilde av ham selv.
— Men jeg har stor sympati for fyren. Han er min helt, innrømmer Kim som på sin nye LP virker mer politisk enn på svært mange år. Men heller ikke dette forteller for mye om musikalen, ifølge den folkekjære og storselgende dansken.
— Vi er selvsagt ikke upolitiske mennesker, men det er ikke noe uttalt politisk poeng i det vi gjør.
Kim med håndbajer’n
Er Kim Larsen uvillig til å snakke om innholdet i musikalen, svarer han gjerne på hvorfor han har laget en musikal.
— Teatersjefen ringte meg om sine planer om å sette opp og få meg med i «Over The Rainbow». Æsj, den har jeg sett 500 ganger, kan du ikke sette opp noe nytt i stedet, svarte jeg og så endte det med at jeg fikk den oppgaven selv, forklarer Kim og tar en bit av hakkebøffen som kjøkkenet har laget for anledningen.
— Like god som den danske, stråler Kim og skyller ned med litt farris. For noen månedersiden kunne man i danske aviser lese at Kim Larsen hadde erklært krig mot danske bryggerier. Aner vi en potensiell avholdsmann her?
– Nei, nei, smiler Kim med sitt brede glis. – Jeg liker fremdeles øl meget godt. «Krigen» går derfor ikke på det, men deres iver etter å sponse musikk og annet. Og jeg er sterkt mot at band lar seg kjøpe av bedrifter. Neil Young har opp summert det der fortreffelig, når han synger «noen gjør det for IBM, noen gjør det for Pepsi — noen gjør det for deg!»
BZ og Blitz
For noen få år siden, gikk Kim Larsen — som mer enn en gang er blitt sitert fra talerstolen i det danske Folketinget — ut med støtte til de danske BZ’erne, ved å tilby seg å kjøpe huset de okkuperte og kjempet for å få beholde. Når vi treffer ham i Oslo, raaser diskusjonen om Oslo-politikerne virkelig skal få jevne med jorden Munchs fødehus i et forsøk på å knekke Blitzerne, som holder til i en annen del av samme hus.
— Jeg kjenner ikke Blitz-miljøet, så den saken kan jeg ikke uttale meg om, sier Kim Larsen som heller ikke ønsker å uttale seg om dagens BZ’ere i København.
— Da jeg støttet dem, gikk det mye på retten til bolig. Jeg har selv okkupert hus i min ungdom for å få tak over hodet, og jeg har stor forståelse for de husløses kamp. Men i dag skjønner jeg ikke helt hva BZ’er ne ønsker, og synes derfor det er vanskelig å uttale meg konkret om deres sak. Derimot er jeg opptatt av det som skjer i Kristiania. Det er viktig, og jeg er glad for å bo i en by som København som kan tillate slike eksperiment.
80-årene
— Det mest markante trekket ved utviklingen på 80-tallet, er at maskinene dessverre har fått et større innhogg i musikken. Maskiner er som biler. Når de blir bedre, kjører du fortere og lettere fram mot målet. Men samtidig er det flere som dør underveis, påstår Kim Larsen, som om sin egen utvik ing gjennom mer enn 20 år som musiker sier at han beveger seg i en spiral.
— Utgangspunktet er det samme, men jeg prøver å unngå å gå i mine egne fotspor, sier dansken som fra Gasolin fram til i dag bare har gjort ett skikkelig musikalsk krumspring. Den gang han sammen med familien bosatte seg i New York tidlig i 80-årene, for å lage «amerikanske» Kim Larsen- LP’er.
— Jeg hadde det sjov i New York, men de to platene jeg laget der fungerte ikke. For å lage ekte amerikansk rock, bør ditt hjerte være amerikansk. Jeg er dansk, og foretrekker derfor å uttrykke meg på dansk.
Konserter viktigst
Kim Larsen selger gjerne over 200.000 av hver plate han lager bare i Danmark, og også her i Norge er han en sikker gull/platina-selger. Likevel har den meget populære dansken hele tida holdt fast ved at plater bare er som en inngangsbillett til en konsert.
— Det som betyr noe er å stå på scenen, og jeg kunne godt ha klart meg unna plateinnspillinger. Men skal du få folk til å komme på konserter, må du først lokke dem med en plate, mener Kim Larsen som beskriver det å stå på scenen som å være forelsket.
— Paradokset er at sceneartister som regel er selvopptatte, men det elementet forsvinner når det først tenner på scenen. Det er akkurat som når man blir forelsket, man glemmer seg selv.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i januar 1990. Denne versjonen er hentet fra Haugesunds Avis 20. januar 1990)
Les også: Kim Larsen – Den blide dansken (arkivintervju fra 1986)
