Norgesvenn gir ikke nødvendigvis bare positive assosiasjoner. At Luke Elliot er en slik, bør vi uansett være glade for. Lørdag spiller amerikaneren på Røverstaden i Oslo.
Det med lokal berømmelse er et like artig som merkelig fenomen. Hva skyldes det at enkelte artister breaker markeder og der erklæres for geniale, mens resten av omverdenen ikke bryr seg? Faktorene er selvsagt mange, fra lokal smak og lojalitet til rene tilfeldigheter og alt mulig annet innimellom.
No matches found
34-årige Luke Elliot fra New Jersey er en slik fyr som synes å ha det meste som skal til, men som hjemlandet så langt har vært heller uinteressert i. Riktignok har amerikanske Wikipedia noen opplysninger om ham som kan moderere «ukjent»-utsagnet om man legger velviljen til. Men et kjapt søk på «Luke Elliot» på ledende amerikanske og engelske blader og nettsteder som Billboard, Rolling Stone, Pitchfork, Uncut, Mojo og Q gir alle samme resultat: «no matches found». Ikke omtalt der i det hele tatt.
Nei, skal du finne noe på Luke Elliot bør du helst søke i norske arkiver. Der får du treff både hos VG, Dagbladet, Dagsavisen, Bergens Tidende og Adresseavisen, foruten hos en rekke litt mindre aviser. Og det kan enklest forklares med at artisten Luke Elliot tilfeldigvis traff den norske journalisten Eirik Mosveen for noen år siden.
Mosveen er for folk flest best kjent som hardtslående politisk reporter i VG, men har også fortid som musikkjournalist med hjertet på rett plass. Og musikkinteressen tok han med seg over fra Beat til VG, slik at han kjente besøkelsestida si da han tidlig på 2010-tallet ble avisas USA-korrespondent. Og der snublet han mer eller mindre tilfeldig over Luke Elliot og ble fyr og flamme.
Turné og plate
Kontakt ble knyttet og gamle musikkontakter hjemme benyttet, slik at det ikke tok så altfor lang tid før Luke Elliot kunne sette sin fot i Norge. Og ikke bare det. Han kunne til og med gå i studio med blant andre Freddy Holm (El Corazon) og Omar Østli (Onkel Tuka) i ryggen og spille inn albumet «Dressed for the Occasion» (2015).
I anmeldelsene som fulgte dukket gjerne referanser som Nick Cave og Leonard Cohen opp, men ikke stirr deg blind på dem. For selv om stemninger og tilnærminger plasserer Elliot i noenlunde samme selskap, er han framfor alt en singer/songwriter av den historiefortellende typen. Med personlige fortellinger som kan bruse litt dramatisk i det ene øyeblikket for deretter å liste seg stillferdig rundt det neste hjørnet. Aller helst med en litt melodiøs cinematisk americanastemning i bunn.
Enn venn vi setter pris på
Da albumet kom var jeg ikke alene om å løfte på øyenbrynene og spisse ørene. «Dressed for the Occasion» fikk gjennomgående strålende kritikker her hjemme, og følgende turneer i Norge har styrket hans posisjon ytterligere. For øvrig Ikke bare her hjemme, men også i Sverige, der man etter det norske gjennombruddet raskt lot seg overbevise om at dette var en norgeshistorie av det virkelig gode slaget.
Dermed har Luke Elliot nå et godt fotfeste i Skandinavia, samtidig som ryktene forteller at også Australia skal ha fått opp ørene for amerikaneren. Kanskje kommer også hjemlandet på banen før eller seinere? For Elliots del får vi håpe det, så lenge han ikke glemmer sine venner i Norge.
Av Leif Gjerstad