Mye vil være kjent for mange, men historien om Leonard Cohen og Marianne Ihlen blir ikke mindre fascinerende av den grunn. Filmen «Marianne & Leonard – Words of Love» er like varm som den er romantisk.
«Ja, Marianne, nå er vi kommet dit at vi er så gamle at våre kropper faller fra hverandre og jeg tror jeg vil følge deg veldig snart. Du skal vite at jeg er så tett bak deg at hvis du rekker ut hånden, så tror jeg du kan nå min. Og du vet at jeg alltid har elsket deg for din skjønnhet og visdom, men jeg trenger ikke si mer, for det vet du alt om. God tur, min gamle venn. Vi ses snart. Endeløs kjærlighet og takknemlighet, fra din Leonard.»
Leonard Cohen døde bare tre måneder etter at han sendte en siste hilsen til sin gamle kjærlighet Marianne Ihlen på hennes dødsleie i Oslo juli 2016. Da hadde det gått 56 år siden de to traff hverandre for aller første gang på den greske øya Hydra. Like etter ble de et par.
Marianne – Cohens muse
25-årige Ihlen var den gangen på vei ut av et destruktivt forhold med forfatteren Axel Jensen, mens den ett år eldre Cohen jobbet med sin første roman («The Favourite Game», 1963) uten tanker om at det først og fremst var som musiker og artist han kom til å bli elsket av så mange. Ihlen inntok raskt rollen som hans muse, og Cohen-klassikere som «Bird On a Wire» og «So Long, Marianne» er om henne. Sistnevnte uttrykker hun i filmen riktignok en viss ambivalens overfor, siden hun opplever at den handler mer om avskjed enn kjærlighet.
Men på mange måter sammenfatter kanskje det også forholdet mellom Leonard Cohen og Marianne Ihlen. For selv om de var sammen i åtte år, levde de aldri i noen tradisjonell tosomhet. Og selv etter at de hadde gått fra hverandre, forble de i nær kontakt livet ut. Det er neppe særlig feil å påstå at Cohen var Ihlens store kjærlighet, mens Cohen nok også bevarte en plass for Ihlen i sitt hjerte livet ut.
Fint tidsbilde
Et av tidsvitnene fra Hydra var briten Nick Broomfield. Han ble en god venn av paret og ifølge egne uttalelser også en av Marianne Ihlens elskere i en kort periode på den greske øya. Det er han som nå har festet parets historie til filmduken i «Marianne & Leonard – Words of Love», og han gjør det med både kjærlighet og varme, samtidig som han tegner et fint tidsbilde av den gangen kunstneriske bohemer fortsatt regjerte på Hydra.
Siden Marianne Ihlen var norsk, er mye av hennes historie med Cohen så godt kjent blant oss nordmenn at de helt store overraskelsene uteblir i filmen. For undertegnede, som har fulgt Cohen side platedebuten i 1967 og som journalist også har truffet ham ved noen anledninger, var kanskje derfor hans tette omgang med rusmidler som LSD og amfetamin på 1960- og 1970-tallet noe av det som overrasket mest. Ikke for det, bruken av LSD var utstrakt i musikkmiljøet på den tiden og i den forstand lite egnet til å overraske, men likevel. Det regjerende bildet av Leonard Cohen har jo helst vært som en åndelig rødvin & stearinlys-trubadur.
Sex og dop
Skildringen av livet på Hydra tegner også bildet av en tilværelse, der de unge, ofte pengefattige kunstneriske sjelene levde ut sine drømmer om åpne forhold med fri kjærlighet i pakt med samtidas seksuelle frigjøring. Det gjaldt også Marianne og Leonard, men filmen levner aldri noen tvil om at i hvert fall Marianne opplevde dette som problematisk og sårt.
Ikke minst som Leonard Cohen framstår som en «ladies man» som fryktet å være alene og som trengte bekreftelsen vakre kvinner kunne gi ham. Eller som han sier det i filmen, han var takknemlig for å leve i den seksuelle frigjøringens era, der han hadde mulighet til å «uttrykke vennskap med kvinner seksuelt».
Et skjevt forhold
I forlengelse av dette kretser også filmen litt rundt «lille Axel», sønnen som Marianne Ihlen fikk med Axel Jensen. I likhet med mange andre barn i samme situasjon opplevde han nok å bli et offer for foreldrenes «frie» liv, ved at tilværelsen ble mer ustabil enn sundt er for et barns utvikling. Riktignok innså Marianne Ihlen at pendlerlivet mellom Hydra, London, Montreal og New York som livet med Leonard Cohen nærmest forutsatte da karrieren tok av ikke var til det beste for lille Axel, men om det å plassere ham på britisk kostskole som 8-åring gjorde situasjonen bedre er vel heller tvilsomt.
Samtidig som kjærlighetsforholdet mellom Ihlen og Cohen avtegnes både vakkert og varmt, er det også et bilde av et forhold i ubalanse som i dag ville framstått som litt problematisk. Ihlen inntok jo rollen som Cohens muse, den unge kvinnen som er der for å inspirere den store kunstneren, som er der for å tilfredsstille mannen.
En av parets gamle venner toucher også innpå dette i filmen, når hun peker på at mens de fleste i kunstnermiljøet på Hydra realiserte seg selv, fant Ihlen aldri helt sin plass og sin identitet. Men dette kan jo også framstå som noe klisjepreget sneversyn, for det forutsetter at Ihlen faktisk ville noe annet enn det hun gjorde. Og det er kanskje ikke helt sikkert?
Cohen overtar
På grunn av sin fortid på Hydra og vennskap til Ihlen har Broomfield (som tidligere har laget musikkdokumentarer om blant andre Kurt Cobain/Courtney Love, Tupac Shakur og Whitney Houston) hatt tilgang til mye unikt materiale med Marianne Ihlen fra 1960-tallet, men etter hvert som årene går og Cohen når stjernene, blir filmen mer sentrert rundt kanadieren og hans karriere.
Selv om «Marianne & Leonard – Words of Love» gir grobunn for en del refleksjoner over en svunnen tid, er det framfor alt en vakker og stemningsfull kjærlighetshistorie om to mennesker gjennom et langt liv. Og det er vanskelig å ikke bli beveget av sluttscenen, med parets endelige farvel med hverandre.
Av Leif Gjerstad
NB! Meldingen fra Leonard Cohen til Marianne Ihlen som er gjengitt i begynnelsen av saken gikk gjennom Marianne Ihlens nære venn Jan Christian Mollestad og sitatet er basert på hans muntlige gjengivelse av meldingen.
Les også: Bombetrussel mot Leonard Cohen i Oslo
Les også: Leonard Cohens store comeback (arkivintervju fra 1985)
Les også: Vår mann Cohen (arkivintervju fra 1988)
Les også: Leonard Cohen – vår mann også i framtida (arkivintervju fra 1992)
