Oslo: – Musikken er en meget viktig del av det å vokse opp i Eire. Du får den irske musikktradisjonen
inn med morsmelken, og de fleste av oss tar den med oss også inn i tenårene og i voksen alder. Kanskje det kan være grunnen til at irske rockgrupper som oftest synger mer fra hjertet enn sine engelske kolleger?
Liam o’Maonlai, Fiachna o’Braonian og Peter o’Toole utgjør 3/5 av Hothouse Flowers, Dublin-gruppen som i år har fått sitt store gjennombrudd med singelen «Don’t Go» og debut-LPen «People». Førstnevnte fikk TV-seere over hele Europa inn i stuen, da Hothouse Flowers var pauseinnslag i årets finale av Melodi Grand Prix. Et like overraskende som gledelig valg av irsk fjernsyn. Og med den kraftfullt snertne «Don’t Go» som veibrøyter, har «People» havnet på LP listene i svært mange land. Norge intet unntak.
Andre besøk
Denne uken var de på sitt andre Norges-besøk i løpet av et halvt år. Da vi like før konserten slo av en prat med de tre ovennevnte, hadde de ingen problem med å erklære 1988 som et godt Hothouse-år.
– For ikke å si hektisk, smiler gitarist Fiachna o’Braonian beskjedent. Sammen med skjeggete Liam, startet han sin musikalske karriere som gatesanger i Dublin, og selv om mye har forandret seg siden den gang, har de tatt med seg enkelte av buskingens grunnelementer inn i Hothouse Flowers.
– Alle våre sanger skal kunne fremføres på en enkel kassegitar. Slik sørger vi for å gjøre våre sanger nyttigere og lettere tilgjengelig for publikum. Vi er kanskje ikke den type gruppe som snakker tydeligst og høyest om musikken som et sosialt/politisk våpen, men vi tror på musikken som en positiv livskraft. Gode sanger fungerer som et dokument eller dagbok, med fortellinger som indirekte kan hjelpe folk til et bedre og mer meningsfullt liv. Vi håper våre sanger kan være et bidrag i den retning.
U 2 som støttespillere
Da U 2 startet sitt Mother Records, med formål å hjelpe fram nye, irske musikere, var Hothouse Flowers et naturlig valg. Singelen «Love Don’t Work This Way» ble innspilt og gitt ut på Mother, og den nære forbindelsen med U 2 reduserte selvsagt ikke medieinteressen for Hothouse Flowers.
– Det er klart vi har mye å takke U2 for. Noe av det vanskeligste i denne bransjen er å få en skikkelig platekontrakt med utviklingsmuligheter, og U2-forbindelsen gjorde dette lettere for oss, Sier Peter o’Toole som i likhet med de andre stiller seg totalt avvisende til beskyldningene om at hele Musikk-Eire styres av U2.
– Når du blir så stor som U2, er det alltid noen som ønsker å trekke ditt navn i tvil. Vi kjenner guttene i U2 svært godt, og det er fire greie karer med de beste intensjoner. I et lite land som Eire er det selvsagt en fordel for ukjente band å bli omfavnet av U2, men å påstå at det er en nødvendighet for å få platekontrakt og lykkes, er bare tull!
Trives i Dublin
Mange irske grupper har tatt veien om England og London, i håp om å gjøre seg bemerket. Men det er også mange som er forblitt sitt hjemland tro, slik som U 2 og Hothouse Flowers.
– Engelsk rock på sitt beste kan være virkelig bra, men for oss var det aldri noe reelt alternativ. Vi trives så godt i Eire, og jeg tror også vår musikk trives bedre der. Ikke bare fordi vi irer har et spesielt nært forhold til våre forfedres musikktradisjoner, men fordi avstanden mellom musiker og publikum er langt mindre enn i England, hevder Liam som gleder seg over den økte interessen for folk/roots-musikk rundt om i verden.
Oslo-konserten var en av gruppens siste, før de igjen tar veien inn i studio sammen med produsent Clive Langer (som også rattet «People») og starter arbeidet på en ny LP.
– Vi håper den kommer en gang i løpet av våren, sier Fiachna og forteller at en av sangene som trolig kommer på den nye platen er skrevet i Norge.
– «Trying To Get Through» ble til på en lydtest i Oslo, forrige gang vi var her. Det er for øvrig en vanlig fremgangsmåte for oss, å skrive sanger på lydprøvene. Da er alle samlet med sine instrumenter, vi har god lyd og som oftest også tid nok til å leke oss og prøve ut nye ting, avslutter den sympatiske irske gjengen.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere norske aviser november 1988. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende 20. november 1988)
