– Jeg har registrert at dagens poplåter blir kortere, mens våre låter blir lengre, sier Motorpsycho-gitarist Hans Magnus «Snah» Ryan. Bandets nye album «The Crucible» tikker inn på 40 minutter og består av tre kutt.
– Vi har opp gjennom årene spilt fryktelig mange konserter, og utviklet en evne til å føle når noe er klart. Vi kan ikke la oss styre av tida. Ting får ta den tid det tar, fastslår Ryan som fyller 50 år seinere i år. 30 av disse har han tilbragt som gitarist i Motorpsycho.
– Hadde du sagt den gangen at jeg skulle stå her i dag, ville jeg bare ha ristet på hodet. 30 år i et band er et helt liv og oppleves som litt uvirkelig. Men jeg tenker ikke så mye på det til daglig. Motorpsycho er jo i aktivitet hele tiden, og er heldigvis ikke økonomisk avhengige av å reprodusere gamle hits. Vi har ingen forpliktelser overfor andre, bare oss selv. Og det gir oss frihet til å gjøre hva vi vil, hevder Ryan.
Spilt inn i Wales
Det har ført trioen (Bent Sæther, Hans Magnus Ryan og Tomas Järmyr) til Wales, hvor de har jobbet tett i studio med Helge «Deathprod» Sten og den amerikanske produsenten Andrew Scheps. Førstnevnte med laaang fartstid i Motorpsycho-universet, sistnevnte av langt nyere dato. Bandet ble kjent med Scheps da han mikset liveplata «A Boxful of Demons» som ble utgitt i fjor.
– Bent har pleid å produsere våre plater og han produserte også den forrige, «The Tower». Når vi holder det innenfor bandet dikterer vi naturlig nok alt. Men denne gangen hadde vi lyst å slippe til noen andre. Deathprod og Andy fikk høre gjennom en rekke demoer vi hadde, og de fikk være med på å velge hva vi skulle gå videre med, forklarer Ryan samtidig som han forsikrer at trioen beholdt «full kontroll» over den veien materialet som var valgt skulle gå.
– Vi har en tendens til å gå inn i noen riffs som vi vil utforske, og da må vi ha full frihet for å finne grooven.
Smeltedigel
Crucible betyr smeltedigel, og Hans Magnus Ryan mener ordet står godt både til Motorpsycho og albumet «The Crucible».
– Vi har vel aldri vært særlig sjangertro, men heller prøvd å forene ulike krefter i en greie. Slik sett passer vi inn i smeltedigel-begrepet. Det føles nært det vi gjør. I tillegg kan «The Crucible» reflektere tida vi lever i. Det kan gi en følelse av tingenes tilstand, der ulike krefter river og sliter i oss og der vi balanserer på kanten.
Selv om plata er på 40 minutter, består den bare av tre spor. Der det korteste kuttet «Psychoztar« er litt under ni minutter, mens tittelkuttet er nesten 21 minutter. På LP-utgaven tar tittelkuttet dermed opp hele den ene siden, og gir slik bandet mulighet til å slippe seg løs i et ekspansivt univers.
Bestillingsverk
Foruten utgivelsen av «The Crucible» preges Motorpsycho-året 2019 også av et samarbeid med kunstneren Håkon Gullvåg på et bestillingsverk til Olavfestdagene.
Trønderkunstneren har ikke bare lagd coverne både til «The Tower» og «The Crucible», han fyller i tillegg 60 år i år. Det ønsket Olavfestdagene å markere, og etter at «The Tower» ble utgitt tok de derfor kontakt med Motorpsycho om et bestillingsverk. Med utgangspunkt i Gullvågs bilder skal Motorpsycho tolke og overføre det til musikk, mens bildene projiseres på bakteppet. Bestillingsverket vil urframføres på Byscenen i Trondheim 31. juni, før det et par uker etter skal presenteres på Øyafestivalens siste dag.
– Sammen med Lars Horntveth jobber vi faktisk med bestillingsverket akkurat nå. Bildene legger selvsagt enkelte føringer på det vi gjør. Vi går jo inn i et spesifikt univers, men innenfor de rammene er likevel mulighetene uendelige, kommenterer Ryan som regner med at bestillingsverket også vil ende opp som en plateutgivelse på et eller annet tidspunkt.
– Dette er tredje gang vi jobber med et bestillingsverk. Første gang var til jazzfestivalen i Molde i 2012, og da føltes det både rart og litt bortkastet å jobbe så lenge med et verk som bare skulle oppføres en eneste gang. Vi håper derfor musikken til Gullvåg-verket vil kunne få et liv også utover konsertene på Olavsfestdagene og Øyafestivalen.
Svensk trommis
Siden starten i Trondheim i 1989 har Motorpsycho gitt ut rundt 20 album, litt avhengig av hvordan man definerer de ulike utgivelsene og prosjektene som bandet har medvirket på. Bent Sæther og Hans Magnus Ryan har vært med på hele den lange ferden, mens trommisene har skiftet med årene. Dagens mann på slagverk, svenske Tomas Järmyr, har vært med i to år og er den fjerde i rekken.
– Han kom inn rett før innspillingen av «The Tower». Den gangen var han nokså ukjent med Motorpsycho-universet, men med sin bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim gled han veldig fort og fint inn. Og siden er han bare blitt mer og mer Motorpsycho. Ikke minst er jeg imponert over måten han også klarer å formidle gammelt Motorpsycho-stoff på, sier Ryan som bekrefter at han er klar for nok en Motorpsycho-turné til diverse markeder rundt om i verden.
Privilegert
Går han aldri lei?
– Alle som turnerer opplever innimellom å bli slitne og lei. Og henger du deg opp i slitasjen, kan turneringen fort bli en psykisk belastning. Men jeg velger heller å fokusere på det positive. Musikken og turneringa har gitt oss utrolig mye frihet til å utforske det vi ønsker, samtidig som vi kan leve sånn noenlunde av det. Vi er privilegert slik, spesielt som det kan synes som vi opererer innenfor en utdøende kunstform. Det finnes ikke så mange gitarband lenger. Elektronikaen har overtatt, og antall realtime-musikanter er blitt langt færre de siste årene. Litt rart kanskje, med tanke på at rock byr på uante muligheter, der det aller meste fortsatt er upløyd mark.
Av Leif Gjerstad
Les også: Museum, monster og Motorpsycho
