(Intervju første gang publisert i mars 1981)
Det er ikke særlig mer enn et år siden Pauline Black byttet ut sine regjøringskoster på sykehuset i Coventry med mikrofonstativ i det ska-inspirerte bandet The Selecter.
The Selecter ble raskt en av de ledende ska-gruppene, og var med på å starte det idealistiske plateselskapet 2-Tone. 2-Tone’s primære mål var dels å fremme forståelsen mellom hvite og svarte, og dels å være et selskap hvor nye artister i større grad enn på de store «kunne få slippe til». Og 2-Tone virket faktisk å klare begge sine målsettinger.
Men ting skjer fort i rockens verden, og i dag synes 2-Tone å ha kommet inn i en bakevje. The Selecter har til og med tatt skrittet fullt ut og brutt med 2-Tone.
Moteselskap
– Til å begynne med fungerte 2-Tone svært bra, men det vokste så fort at vi etter hvert mistet styringen. 2-Tone’s innhold ble skjøvet i bakgrunnen, og ble på mange måter betraktet som bare enda et selskap med usedvanlig stor suksess.
Denne suksessen medførte at 2-Tone ble et moteselskap, og til og med alle mulige kommersielle interesser kastet seg over 2-Tone og brukte dets svart/hvite emblem og farger som «årets mote». Og når du plutselig oppdager at velkjente moteskapere bruker dine farger på sine nye kolleksjoner, da vet du det er på tide å si stopp! forklarer Pauline Black.
Politisk
I motsetning til de fleste andre engelske grupper, legger The Selecter ikke skjul på sin politiske interesse.
– Dagens England styres av en regjering som bruker arbeidsløshet som kampmiddel mot arbeiderne, og som legger grunnlaget for rasehat ved å sette hvite arbeidere opp mot svarte. Men jeg tror Thatchers politikk er dømt til å mislykkes. Det kan gå så langt at militære og politi settes direkte inn mot arbeiderne, men dette vil bare påskynde den utvikling som må komme før eller seinere, sier hun.
Bedring
– Revolusjon?
– Eller sosial omveltning, sier hun litt nølende og smilende. – Men dette bør ikke misforstås dithen at The Selecter prøver å markedsføre en bestemt doktrine eller ideologi. I vår musikk prøver vi bare å ta opp aktuelle samfunnsproblemer som nettopp rasehat og for eksempel kvinnediskriminering eller den overhengende krigsfaren, og vise at løsningen på disse problemene verken finnes hos Arbeiderpartiet eller de konservative i England.
Den svært imøtegående Pauline sier videre at hun tror kvinnens stilling i rocken vil bli betydelig bedret i 80-åra.
– Selv om det for tida er heavy metal og dens kvinneundertrykkende filosofi som er «in», vil den utviklinga vi har sett gjennom ska og pønk de siste åra fortsette. Tidligere var rocken så mannsdominert at normene for hva som var bra og hva som var dårlig helt baserte seg på mannens tenkemåte og spillestil. Dette resulterte selvfølgelig i at kvinner enten måtte opptre som kjønnsobjekter eller helt på mannens musikalske premisser for å bli godtatt. Men de siste åra har vist økte muligheter til å komme med på egne premisser, og etter hvert vil derfor kvinnens tenkemåte også tvinge seg fram i rocken!
Av Leif Gjerstad
Les også: Noe helt spesielt (om 2-Tone og britisk ska)
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 3. mars 1981)
