(Oslo): Manchester fremstår i dag som det store senteret for spennende, ny engelsk rock. På hver sin musikalske kant har grupper som Happy Mondays, 808 State og lnspiral Carpets gjort seg kraftig bemerket, men ingen så mye som Stone Roses. Manchester-kvartetten omtales alt oftere som rock- Englands store håp.
– Det har skjedd mye i Manchester de siste årene, men nå ser det ut som om mediaoppstyret har svekket miljøet. Det er i ferd med å bli utvannet med folk som bare er der fordi de tror det er hipt.
lan Brown (26) trekker på skuldrene, og flytter stolen slik at ettermiddagssolens stråler bedre skal nå ham, noen få timer før gruppens norske scenedebut i Oslo.
Stone Roses ble startet for fem år siden. lan Brown hevder at motivasjonen var å skape bedre musikk enn all den søpla de hørte på radioen. De syntes det var så mye kjedelig musikk å høre, at de startet et band for å gjøre det bedre selv.
Møtt med jubel
Noe de ifølge mange altså har klart. Fjorårets debut-CD ble møtt med jubel, mens bandets singler har funnet veien inn på hitlistene. Musikalsk kan man høre påvirkning fra Beatles og engelsk 60-talls pop, men fremfor alt er det lekfull psykedelia som dominerer og har satt sitt preg på Stone Roses.
– Beatles har nok vært gruppens fellesnevner som inspirasjonskilde som smågutter. mens Sex Pistols var øyeåpnerne i ungdomsårene. Men egentlig har jeg aldri vært særlig opptatt av rock, forteller lan som i egenskap av sin rolle som vokalist i Stone Roses er blitt den nye Manchester-musikkens ansikt utad.
Manchester ingen deppa by
Han snakker helst i korte setninger og er ikke interessert i å støtte opp om myter. Slik som påstanden i Billboard nylig om at Manchester er San Francisco om igjen, drøye 20 år etter. Med samme eksperimentelle lyst og fellesskapsfølelse på tvers av båser. Og med samme store stoff-interesse. Men i motsetning til 60-tallets hippier bruker dagens Manchester-ungdom stoff som en virkelighetsflukt unna en nitrist virkelighet i en deprimerende by preget av forfall. Alt ifølge det amerikanske bransjebladet.
– Helt uenig. Selv gikk jeg arbeidsledig i fem år, men jeg var ikke deprimert av den grunn. Mange observatører kommer til Manchester og ser en nedslitt by, og forventer at alle skal være deppa. Men folk er ikke mer ulykkelige i Manchester enn andre steder, sier lan Brown som gir byens kompakte sentrum æren for dens nye lederrolle.
– Etter mange år med den selvmedlidende Smiths-stilen som modell, ble folk lei av å ha det kjedelig. De søkte til klubbene og dansegulvet, hvor house music førte folk fra forskjellige miljøer sammen. Det er et positivt miljø, og vi ser i hvert fall ingen grunn til å leke deppa. Det er bortkastet energi. Bare ved å være positiv kan du gi deg selv og dine omgivelser styrke.
Ikke så mye dop
At stoff har spilt en sentral rolle i Manchester-miljøet og i utformingen av Stone Roses’ musikk benekter han ikke. lan ønsker likevel å nedtone og avdramatisere stoffbruken. Det har på langt nær vært så stort eller viktig som pressen hevder, sier han.
– Alle som har prøvd LSD eller andre psykedeliske stoffer, vet at det kan åpne nye dører for kreativiteten. Men for hver som prøver LSD og bruker det til noe positivt, er det to-tre som har grunn til å angre på at de prøvde stoffet. Det er en balansegang. Holder du deg på rett kjøl, kan det gavne deg. Men snubler du, kan konsekvensene bli fatale.
Krangel med plateselskap
Underveis til dagens stjerne posisjon, var Stone Roses innom et lite selskap, som nå har sett sitt snitt til å tjene lettvinte penger på bandet. Mot gruppens sterke protester ga de ut en gammel single, ledsaget av en video innspilt uten gruppens godkjenning. lan Brown & Co. reagerte med å storme plateselskapet og helle bøttevis med maling over sjefen, hans sekretær, vegger og gulv. Med politianmeldelse og pågående rettsak som følge.
– Vi angrer ikke. De misbruker vår musikk og lurer våre fans bare for å kunne svindle til seg litt ekstra penger. Når de så totalt ignorerte vår protest, ble en slik markering nødvendig.
Ny retning?
På sin siste single, «Fool’s Gold», viste Stone Roses opp en ny og mer funky side. I juni kommer en ny single, «One Love», før arbeidet med oppfølger-CDen begynner. Signaliserer «Fool’s Gold» en ny og mer funky retning for Stone Roses på den kommende CDen?
– Det gjenstår å se. Vi planlegger aldri hva neste musikalske skritt bør være. Men etterhvert som vi blir bedre til å spille, øker mulighetene til å gjøre forskjellige ting. Og dersom Stone Roses har noen bevisst politikk, må det være å prøve forskjellige ting. Å bare gjenta seg selv, må da være drepende kjedelig, fastslår lan Brown avslutningsvis.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i mai 1990 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Tønsberg Blad, 25. mai 1990)
