(intervju opprinnelig publisert mars 2004)
Oslo: Etter 50 år foran og bak kamera sier Gösta Ekman nå takk for seg. Siste filmmøte med den svenske 64-åringen blir i togthrillerkomedien «Falske spor».
-Jeg har jobbet så mye så lenge at det er på tide å gi seg. Jeg er summen av alt jeg har gjort, og det er ikke mer å legge til nå, erklærer den populære svenske skuespilleren på kort norgesvisitt. Neste fredag er det premiere på Peter Dalles film «Falske spor» i Oslo, Trondheim og Bergen, mens resten av landet følger etter til påske.
Ekman innrømmer at det føles litt vemodig, men han er samtidig soleklar i sin beslutning.
-Det er menneskelig å savne noe som har vært, men jeg er mer opptatt av forandringer enn å bevare. Jeg har tenkt på å slutte lenge, og jeg har øvd enda lenger på å bli gammel. For samtidig som jeg de siste årene har trappet ned karrieren, har jeg trappet opp andre aktiviteter. Jeg har mye annet jeg vil gjøre i årene framover, sier svensken. Som i Norge kanskje er best kjent for sitt samarbeid med Hasse & Tage, og for tiden som politietterforsker Martin Beck.
Bortskjemt og priviligert
Totalt har den joviale svensken medvirket i over 80 tv-serier og filmer, og han nøler ikke med å omtale seg selv karrieremessig som «uhyre bortskjemt og privilegert».
-Jeg har kolleger som kun lever på scenen, og som synes virkeligheten er kjedelig. Men da jeg var ung var skuespiller det siste jeg ville bli, og jeg har derfor hele tiden hatt et liv også utenfor scenen. Når jeg i tillegg har hatt den gleden å kunne jobbe med så godt materiale og samarbeide med så mange hyggelige og dyktige kolleger – og attpåtil har hatt suksess – så er det umulig å ikke føle seg privilegert.
Skuespiller-dynasti
Med sin stamtavle, født inn i skuespiller-Sveriges kanskje viktigste dynasti, kan det virke merkelig at Gösta Ekman ikke ønsket å bli skuespiller. Men han framholder at stamtavlen nettopp var grunnen.
-Å ha en far og bestefar som begge er blant landets best kjente skuespillere er ingen fordel. Du er nødt til å bli målt mot dem og havne i deres skygge. Derfor ønsket jeg å jobbe bak kamera med regi, og da jeg stilte meg foran var det bare for å lære mer slik at jeg kunne bli en bedre regissør. Men tilfeldighetene – og Beppe Wolgers – ville noe annet, forteller Gösta Ekman. Og hevder samtidig at han aldri har følt seg som skuespiller.
-Jeg er mer fluen som surrer rundt sukkerbiten.
Falske spor
I «Falske spor» (originaltittel «Skenbart») surrer han på lerretet som en vimsete og sjarmerende homse, på en svarthvit togtur mellom Stockholm og Berlin rett etter 2. verdenskrig. Blant de andre togpassasjererne som er med på ferden finner vi Lars Amble, Lena Nyman, Magnus Roosmann og ikke minst Robert «Åpen post» Gustafsson, i en uforglemmelig rolle som en ukuelig optimist.
Det er Ekmans gamle venn Peter Dalle (som i ekte Hitchcock-stil også har gitt seg selv en rolle i filmen) som har regien i denne burleske thrillerkomedien hvor ingenting er helt hva det synes å være. Og hvor nesten hele handlingen foregår om bord på toget.
-Tog er en god setting for thrillere. Det lager en stram ytre ramme som setter skuespillerne og deres dialoger i fokus. I «Falsk spor» ønsket jeg en film som pekte bakover, men som likevel oppleves som moderne. Derfor er alt bygd opp i studio og gjort på «gammeldags måte», sier Dalle. Som likevel må innrømme at heller ikke her er alt akkurat hva det kan synes å være.
– «Falske spor» har satt ny svensk rekord i bruk av digitale effekter. Men de synes ikke, og det er også hele poenget med dem!
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert mars 2004 i Adresseavisen)
