Rett før festivalstart onsdag kom beskjeden om at Øyafestivalen var kjøpt opp av et kapitalforvaltningsfond. Det er mye vi ikke vet om handelen, men det er lov å være betenkt.
Smak på ordet, kapitalforvaltningsfond. Et fond som skal forvalte kapitalen til sine eiere på best mulig måte. Et fond som skal sørge for at eierne får en solid avkastning på midlene de har investert. Det er et slikt selskap Providence Equity Partners er, og det vil være nokså naivt å tro at man vil operere med helt andre spilleregler for Øyafestivalen enn for andre deler av sin virksomhet.
Providence, Superstruct og Øya
Det er mye vi ikke vet om den nylig gjennomførte handelen. Men det som i hvert fall er klart er at Providence har kjøpt opp Øyafestivalen, mens de nåværende eierne av Øya får eierandeler i oppkjøpsfondets datterselskap Superstruct.
Dette selskapet har fra før kjøpt seg opp i festivalene Sonar i Spania og Sziget i Ungarn, men ifølge en beroligende pressemelding fra Øya skal det meste bli som før. Øyafestivalen vil bestå som driftsselskap, og det er de samme personene som inntil nå så framgangsrikt har ledet festivalen som skal bli ved roret.
Dessuten vil de gjennom framtredende posisjoner i Superstruct få stor innflytelse på virksomheten i selskapet framover.
– Øya blir del av en større gruppe aktører med felles interesse, uttaler bookingsjef Claes Olsen i pressemeldingen. Samtidig påpekes det at Providense-oppkjøpet og Superstruct-samarbeidet foruten å trygge festivalens økonomi også skal styrke Øyas posisjon på det internasjonale markedet.
Gode intensjoner
Det er ingen grunn til å betvile at dette er intensjonen fra begge parter. Øyafestivalen har i en årrekke vært så godt drevet at det ikke gir noen mening for nye eiere å snu opp ned på en modell som har fungert så godt.
Så langt, alt bra. Spørsmålet er likevel hva som skjer den dagen markedet eventuelt strammer seg til og Øyafestivalen ikke gir den avkastning som kapitalforvaltningsfondet ønsker? Vil Claes Olsen & Co, gjennom Superstruct, da fortsatt ha den styrken og tilliten som trengs for å drive videre slik de selv ønsker?
Mye uklart
Svaret avhenger i stor grad av hvilken posisjon oppkjøpsfondet Providence har fått i Øyafestivalen. I skrivende stund er ingenting bekreftet om hvor stor andel av Øya-aksjene som nå er kontrollert av kapitalforvaltningsfondet, men ifølge Reuters fikk den lokale ledelsen i Sziget beholde 30 prosent av eierskapet da Providence kjøpte opp den ungarske festivalen.
Mye kan tyde på at situasjonen er noenlunde lik for oppkjøpet i Øya, noe som i tilfelle betyr at Providence har sikret seg aksjemajoriteten. Og hvis det er tilfelle, kan den økonomiske tryggheten Øyafestivalen mener oppkjøpet kan gi dem raskt bli til utrygghet i stedet.
Trusselbildet
For hvor lang tålmodighet vil amerikanske kapitaleiere ha med en norsk festival som ikke innfrir de økonomiske forventingene? Vil de bli sittende på gjerdet og erklære at den kulturelle kapitalen er viktigere enn pengestrømmen? Eller vi de ta noen rasjonaliserings- og stordriftsgrep som vil påvirke profil og innskrenke handlefriheten til de norske ildsjelene?
All erfaring med internasjonale oppkjøpsfond peker dessverre i retning av det sistnevnte. Nye eiere må gjerne bli trodd på sine gode intensjoner og garantier for at alt skal bli som før, men slike løfter er lite verdt hvis en ny virkelighet melder seg. Hvis den økonomiske utviklingen oppleves som lite tilfredstillende, kan det fort komme inn nye eiere som med et nytt styre ikke føler seg forpliktet av tidligere avtaler. Det er et mulig scenario man ikke kan bortse fra, og som det er grunn til å være betenkt over.
Avslutningsvis kan det være fristende å trekke en parallell til bransjen jeg selv har jobbet i så lenge. Går vi 25 år tilbake i tid var det allmenn konsensus om at en driftsmargin på fem til seks prosent i en mediebedrift var nok til å ha en solid og trygg økonomi. Så ble konsernene større og børsnotert, og plutselig havnet eiernes krav om driftsmargin på 12-15 prosent. (I dag gjerne enda litt høyere). Man måtte jo kunne forvente tilsvarende avkastning på kapitalen som ved andre investeringer.
Sådan er kapitalismen.
Av Leif Gjerstad
