Drammen: Forrige gang Iron Maiden spilte i Norge, var det som oppvarmere for Kiss i Drammenshallen. Lørdag var de tilbake som hovedattraksjon.
2500 fans hadde møtt fram for å bejuble Europas kanskje mest framgangsrike heavy metal-band for tida. Den to timer lange konserten var ikke altfor oppsiktsvekkende. Bandet spilte riktignok tungt, tett og absolutt kompetent, men samtidig forutsigbart.
Rytmeseksjonen rullet taktfast framover som en dampveivals i høygir. De to gitaristene (Dave Murray og Adrian Smith) står godt til hverandre, men virket dessverre lite villige til å bryte ut og ta sjanser. Og selv om den meget energiske vokalisten Bruce Dickinson oppnådde god og fin kontakt med publikum, er hans stemme litt for veik til virkelig å ruve i heavy metal-terrenget.
Men fansen fikk altså det de ville ha. Mange gamle favoritter blandet opp med stoff fra den ferske LPen «Piece of Mind». En stor og avansert lyssetting, som sammen med fyrverkeri og mørklegging av scenen skapte en effektfull ramme rundt showet. Et show som ellers fikk sitt forventede klimaks da «Eddie» Iron Maidens tre meter høye dødninghodemaskot kom vandrende inn på scenen under kveldens siste låt, singelhiten «Running Free».
Folk vil ha show
– Vi vet at noen stiller seg skeptisk til slike visuelle innslag på rockekonserter, men vi mener det er riktig. Folk har betalt for å komme og se på oss, og da er det vår plikt å gi dem mer enn bare musikk, sa gitaristen Adrian Smith da vi snakket med ham før konserten.
Smith ble med i gruppa i 1980, tre år etter bandets beskjedne start i Londons East End. Men siden 1980 har det bare gått oppover og opp over med gruppa, og Iron Maiden er i dag Internasjonale storselgere med en rekke platina- og gullplater å vise til.
– Suksessen skyldes nok en passe kombinasjon av dyktighet og flaks. Men aller mest hard jobbing, tror vokalist Dickinson.
– Ikke minst har våre mange og lange turnéer skaffet oss mange trofaste tilhengere. Fjorårets verdensturné omfatter for eksempel 179 konserter i 16 forskjellige land og fire verdensdeler. Og vår nåværende turné, som startet for en måned siden, skal gå sin gang helt til desember.
Til tross for alt slitet, bedyrer Smith og Dickinson at de liker turnélivet. Selv om det noen ganger kan bli vel mange flyplasser og hotellrom.
– Man får dessverre ikke tid til å se særlig mye av alle de stedene man besøker. Men vi er likevel heldige. Vi jobber med det vi liker best, og mitt alternativ til Iron Maiden ville troligvis være å stå i arbeidsledighetskøen hjemme i London, hevder Smith.
Voldspregede tekster
Heavy metal blir ofte kritisert for sin lettvinte holdning til vold, og Iron Maiden er lkke noe unntak. Deres platecovere prydes av bloddryppende, kjedelenkede uhyrer, og deres tekster omhandler stort sett krig og død i forskjellige morbide varianter.
– Joda, visst er tekstene voldsomme, bekrefter Smith. – Det passer liksom ikke å skrive om søt kjærlighet når musikken er aggressiv heavy metal. Og når det gjelder plateomslagene våre så har de sin klare misjon. Da Iron Maiden var en ny og ukjent gruppe var det viktig å lage et cover som ble lagt merke til og som fortalte noe om innholdet. Og selv om vi i dag er kjent, tror jeg fremdeles vi selger litt ekstra på omslagene…
Bibelsitat
På sine to siste LPer har Iron Maiden på baksidecoveret også inkludert to lett omskrevne bibelsitater. Vi spør til slutt vokalist Bruce Dickinson om bakgrunnen for disse, og smilende forklarer han:
– På «The Number of the Beast» lå sitatet (om djevelens makt) til grunn for tittelkuttet, og teksten skapte voldsom røre i enkelte religiøse kretser i USA. Etter den reaksjonen følte vi at vi bare måtte ta med et på «Piece of Mind» også .. .
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert september 1983 i Adresseavisen)
