Oslo: De vil så gjerne, men makter det ikke. Drømmen om et A4-liv ender alltid i vold og kriminalitet for Hillevågsgjengen. Denne uka kommer tredje bind i Tore Renbergs serie om outsiderne i Teksas,
Den bok- og plateaktuelle Stavanger-forfatteren er bekymret for samfunnsutviklingen. Tidligere i år gikk han til angrep på det han omtaler som superpornografiseringen av samfunnet, mens han er betenkt over den manglende dybden de digitale flater tilbyr.
– Det handler ikke om at alt var så mye bedre før. Den teknologiske utviklingen har åpnet opp for mye bra, og jeg anerkjenner at vi må gjennom den digitale transformasjonen. Men jeg konstaterer samtidig at vi så langt ikke har taklet overgangen særlig bra. Forhåpentligvis er det bare en barnesykdom, men hva om det er en kronisk tilstand?
Lever i en brytningstid
Renberg peker på at konsentrasjon krever, distraksjon lokker. Og med markedskrefter som råder og algoritmer som styrer vår vei gjennom det digitale landskapet, oppstår det en forflatning. De fleste leser nyheter på mobil eller nettbrett, de færreste orker lese særlig mer enn overskrift og ingress før de klikker seg videre.
– Vi lever i en vanskelig brytningstid, hvor markedskreftene har redusert kulturredaksjonene drastisk. Det var gjerne gjennom redaksjonene den offentlige kultursamtalen ble spredd, men nå har de ikke lenger journalister nok til å dekke det som foregår. Samtalen blir utarmet, og så langt har vi ikke funnet noe som kan erstatte den gamle arenaen for kulturdebatt. Det er nå vi hadde trengt en råsterk kulturminister som kunne sikre finansiering og trygge og styrke samtalen, men det er dessverre svært lite som tyder på at vi får det med dagens regjering, sier Renberg.
Litteraturen et varmt og raust sted
Han frykter samtidig at Jonas Gahr Støre har rett, at vi faktisk har fått et kaldere samfunn – og at markedskreftene vekst på bekostning av kulturen bidrar til det forverrede klimaet. Dette gjenspeiler seg også i hans tredje roman om Hillevågsgjengen, «Skada gods» som slippes fredag 29. september.
– De tre bøkene i Teksas-serien kommenterer samfunnet fra undersiden. Norge har opplevd en enorm – i Stavanger ekstrem – vekst siden oljerushet startet på 1970-tallet. Men det er ikke alle som har fått være med på festen. Det er ikke alle som har klart å oppfylle samfunnskontrakten med det normerte livet, og de er blitt stemplet som mislykkede. De vil gjerne inn i varmen, men holdes utenfor, sier Tore Renberg om sine alternative bokhelter Rudi, Jan-Inge, Cecilie og deres kriminelle venner. Som han gjennomgående skildrer med varme og kjærlighet.
– Jeg er ikke her for å dømme. Når jeg skriver har jeg en rolle som forståelsesfull. Litteraturen er et raust og varmt sted å skildre uheldige skjebner. Der de som ellers ikke blir sett kan bli sett. Teksas-serien er en sympatistemme til de som ikke har fikset livet slik det forventes.
Samtidswestern
I «Skada gods» er ikke minst Rudi en slik uheldig skjebne, der han faller i unåde og blir kastet ut. Vi blir vitne til interne konflikter i Hillevågsgjengen, men får også oppleve kjærligheten og det ektefølte ønsket gjengen har om å komme seg ut av det lovløse livet de lever. Dessverre er viljen større enn evnen, og nok en gang roter de seg opp i vold og kriminelle handlinger.
– Det er en slags samtidswestern, som gjerne vil være både satirisk, morsom og samfunnskommenterende, forklarer Renberg om boka som altså er den tredje frittstående fortellingen om de lovløse outsiderne i Teksas. Den første («Vi ses i morgen») kom i 2013 og den andre («Angrep fra alle kanter») kom året etter. Renberg bekrefter at det blir enda en før han forlater Teksas og Hillevågsgjengen.
– Jeg har hele tida tenkt kvartett, men det er først nå jeg tør si det. Jeg vet hvordan den skal slutte og jeg vet sånn noenlunde veien dit, men skulle jeg nå helt fram i denne boka ville den blitt på over 1000 sider, og det ville blitt for mye.
«Skada gods» er på nærmere 500 sider, og har ifølge Renberg tatt fire år å skrive, medregnet «en nødvendig avstikker» til nynorskland og den prisbelønte romanen «Du er så lys».
– Hillevågsbøkene har vært veldig krevende, fordi alt er så vilt og personene i den bråker og herjer på en måte som sliter ut forfatteren. Du må være veldig på, med tilgang til et ekstra gear, for å komme deg igjennom, fastslår den 45-årige forfatteren som ikke akkurat har ligget på latsiden de siste årene.
Tre bein å stå på
Før sommeren hadde hans fjerde stykke på ti år, «Indianeren», premiere på Rogaland Teater (hans andre der), og nå slippes også Tore Renbergs andre album «Ein dag te». Faktisk på samme dag som «Skada gods».
– Det er nå jeg skulle vært dyp og forklart noe stort om boka og plata, men det er ikke mer komplisert enn at jeg har jobbet med to prosjekt i flere år som tilfeldigvis ble ferdig samtidig. Og like gjerne som å slippe dem med en måneds mellomrom, så tenkte jeg at vi kunne gi dem ut samme dag. Det blir mer praktisk sånn, forklarer Renberg. Og erklærer seg veldig fornøyd med å ha tre bein å stå på: Dramatikk, litteratur og musikk.
– Det er en priviligert situasjon å befinne seg i. Når jeg jobber merker jeg ganske raskt hvilken form prosjektet bør få, og da kan jeg velge det uttrykket som passer best, sier Renberg som presiserer at «de tre beina» ikke er noe som er kommet som voksen.
– Jeg spilte teater i oppveksten. Jeg har spilt i band mange år. Og jeg har alltid skrevet.
Storytelling i viseformat
Mens den forrige plata til Renberg var synthorientert, er «Ein dag te» mer organisk og visepopbasert.
– Jeg vokste opp på 1980-tallet med artister som Kate Bush og XTC som torde å åpne opp musikken sin mot flater som ikke var vanlige i rocken den gangen. Jeg prøver ikke å sammenlikne meg med dem, men på «Ein dag te» har jeg åpnet opp en annen side av meg. Den som lener seg mot organisk, orkestral og velarrangert folkpop og folkrock, forteller Renberg om musikken mens tekstene forklares som mer todelt. Med personlige tekster på førstesiden (dersom du tenker LP) og mer samfunnskommenterende på andre siden. Med en varm sang om sin bestemor som åpningskutt og om terrorangrepet på Charlie Hebdo i Paris som siste punktum.
– Storytelling i viseformat, bemerker Renberg og fortsetter: – Jeg følte det kunne bli for mye «virkelighetslitteratur» dersom jeg fylte hele plata med tekster om familie, venner og andre som sto meg nær. Og det kunne bli vel ambisiøst og alvorstungt hvis jeg fylte den med sanger tilsvarende de om Nokas og Charlie Hebdo, kommenterer Renberg som på plata har fått med seg et stjernelag som teller blant andre David Wallumrød, Erland Dahlen og Cato Sala i bandet og Odd Nordstoga, Anne Lise Frøkedal og Morten Abel i gjesteroller.
Fest fredag kveld
Ingen av disse blir imidlertid med når Renberg legger ut på veien i høst, med startskudd og lanseringsfest på Sting i Stavanger fredag kveld.
– Jeg nøyer meg med en gitarist, så det blir verken ren konsert eller ren opplesning, men noe midt imellom, smiler Renberg og innrømmer at tanken på turnéband streifet han under planleggingsfasen.
– Men jeg slo det kjapt fra meg. Jeg er ikke så naiv at jeg tror det er musikeren Renberg folk vil høre. Det er forfatteren og fortelleren folk kommer for å oppleve. Så får jeg håpe de syns det er ok med litt musikk i tillegg, avslutter Tore Renberg.
Av Leif Gjerstad
