To timer etter at kona varslet ambulansen om mannens pusteproblemer, åndet Tim Buckley ut på Santa Monica Hospital. Mandag 29. juni er det 40 år siden han døde.
Jeg fikk sett Tim Buckley live en gang, på Knebworth-festivalen utenfor London sommeren 1974. Jeg hadde tre, fire LPer med ham og var litt fan, men ikke så stor at det var for Buckley jeg tok turen. På endagsfestivalen i Knebworth spilte nemlig også to av mine store helter, Van Morrison og Allman Brothers Band, og ingen av dem hadde jeg sett live før denne dagen.
Mens mange detaljer fra Van the Mans og ABBs show sitter klistret til minnebarken, er derfor minnene fra Buckleys show langt mer diffuse. Men mener å huske at jeg likte det jeg hørte, selv om jeg også var noe usikker på hvor jeg egentlig hadde ham.
Grenseløs
Og kanskje er det både noe av styrken og svakheten ved Tim Buckley. Med sin gummielastiske stemme vandret han nokså friksjonsløst mellom folk, psykedelia, jazz og for den saks skyld streit rock. Han var en gudebenådet sanger som kunne forvirre sine fans, og som i likhet med litt for mange av hans samtidige utviklet et så alvorlig dopproblem at nåla fant veien til hans arm.
Det var også en overdose av alkohol og heroin som ble 28-åringens bane, selv om opplysninger fra den tida tyder på at Tim Buckley hadde lagt de største problemene bak seg. Ifølge bladet Rolling Stone fant legene i hvert fall ingen nålestikk som kunne tyde på at han var ramlet utpå igjen. Det ble derfor spekulert i om han sniffet den dødelige dosen heroin i troen på at det var kokain.
Inspirasjonskilde
Da Tim Buckley døde hadde han siden folkdebuten «Tim Buckley» i 1966 gitt ut ytterligere åtte album, med «Goodbye and Hello» (1967) og «Greetings from L.A.» (1972) som to av hans beste og «Look at the Fool» (1974) som den siste.
Noen større kommersiell suksess fikk Buckley aldri, men han kunne i det minste glede seg over at kritikerne tidvis trykket ham til sitt bryst, samtidig som han nøt stor respekt blant andre musikere. En låt som «Song to the Siren» (fra albumet «Starsailor») er eksempelvis spilt inn både av This Mortal Coil, Robert Plant og Bryan Ferry, for å nevne tre av mange. Heller ikke synes dagens unge artister å ha glemt ham, og han trekkes stadig vekk fram som en stor inspirasjonskilde. Blant annet av det ferske stjerneskuddet Ryley Walker.
Les også: Ryley Walker – Folk, jazz og jam
Far og sønn
Myten om Tim Buckley er selvsagt blitt styrket av at også sønnen hans, Jeff Buckley, døde mens han var 28, i en tragisk drukningsulykke i Mississippi i 1997. Far og sønn Buckley kjente knapt hverandre (Tim forlot mora til Jeff mens hun var gravid), og de traff hverandre kun én gang. Musikalsk er det likevel en del likheter mellom de to. Med deres eklektiske tilnærming til musikken og usedvanlig uttrykksfulle stemmer som en naturlig fellesnevner.
Lyst å høre litt mer av Tim Buckley? Du finner link til plata «Best of Tim Buckley» her.
Av Leif Gjerstad
Les også: Jeff Buckley – Amazing Grace (arkivintervju fra 1994)
Les også: Jeff Buckley -Et møte med Buckley (artikkel fra 2007)
Se video: Tim Buckley «Song to the Siren»
