I løpet av oktober fikk Bob Dylan (75) Nobels litteraturpris. Leonard Cohen (82) ga ut nytt album og Paul Simon (75) spilte i Oslo Spektrum. Flere gamle oktoberaktuelle gubber? Tja, hva med Bob Weir (69), David Crosby (75) og Ian Hunter (77)?
Oktober ble i stor grad preget av de tre første. Beskjeden om at His Bobness fikk Nobelprisen i litteratur kom overraskende på mange, og hans etterfølgende langvarige taushet forundret de fleste. Cohen ga ut et glimrende album som godt kan tenkes bli hans aller siste, spesielt som han har spedd på med meldinger om at han er klar til å forlate vår verden. Eller kanskje ikke helt, likevel, siden han kort tid etter dementerte akkurat det utsagnet.
Og Paul Simon, endelig, tar turen til Oslo og Spektrum for det som kan bli hans avskjed med sitt norske publikum.
Bob Weir «Blue Mountain»
Men litt i skyggen av disse beveget også tre andre gamle gubber seg fortjenestefullt denne drøye måneden. Og vi begynner like godt med yngstemann: 69-årige Bob Weir. Ett drøyt år etter Grateful Deads avskjedskonserter i fjor sommer slapp bandets gitarist sitt første album på 16 år. Men den gangen handlet det om gruppa RatDogs «Evening Mood», så skal vi tilbake til Weirs siste soloalbum, «Heaven Help The Fool», må vi enda lenger tilbake, helt til 1978.
Ikke hver dag Weir gir ut eget altså, og da han først bestemte seg for å gjøre det, valgte han å gå tilbake til egne røtter, ute på landsbygda. Med et album som lukter country og utstråler naken autoritet der den for det meste beveger seg behagelig lavmælt gjennom landskapet som preger «Blue Mountain».
Les også: Leffe, Vidar og Grateful Dead
Les også: Grateful Dead: en lang, merkelig ferd ved veis ende
David Crosby «Lighthouse»
David Crosby fylte 75 år for et par måneder siden, og har gitt seg selv en bokstavelig talt strålende bursdagsgave, i form av albumet «Lighthouse». En nedstrippet plate i det akustiske hjørnet, med småjazzete komp og Crosbys karakteristiske sang som går utenpå de aller fleste. At han i tillegg er like politisk engasjert som alltid og byr på litt av det i sine harmdirrende tekster svekker ikke akkurat styrkebeskjeden denne plata representerer.
Les også: David Crosby husker navnet sitt (arkivintervju fra 1989)
Ian Hunter «Fingers Crossed»
Da Ian Hunter slo igjennom med Mott the Hoople løy han lenge om sin alder, og utga seg for å være ti år yngre enn det han egentlig var. Nå har han for lengst forsont seg med sin egen alder, men når du hører ham er det lett å tro at han faktisk er ti år yngre enn sine 77 år.
Årets utgivelse med briten er «Fingers Crossed», som egentlig kom allerede i september (litt tidsfleksible må vi kunne være!) og som til tross for noen litt for tradde hvileskjær byr på mange veldig flotte øyeblikk. Med Bowie-hyllesten i «Dandy» (hvor han i teksten også finurlig klarer å flette inn Dylan) og den klassiske Hunter-balladen i tittelkuttet som de aller største høydepunktene.
Les også: Da Ian Hunter reddet Leffe
Les også: Ian Hunter håner gamle landsmenn (arkivintervju fra 2007)
Av Leif Gjerstad
