(Intervju første gang publisert i januar 1980)
Med singelen «I Don’t Like Mondays» og LP’en «The Fine Art Of Surfacing» har Boomtown Rats for alvor nådd den internasjonale rocktoppen. Dagbladet spurte før konserten i Chateau Neuf i Oslo gruppas sanger Bob Geldof om årsakene til at akkurat «Mondays» ble så voldsomt populær.
– For å være helt ærlig er jeg litt overrasket sjøl, for vi syntes ikke den var så spesiell. Hittil har den solgt i over fem millioner eksemplarer og selger fremdeles svært godt. For øyeblikket går den for eksempel sin seiersgang over hele det afrikanske kontinent, mens den nå også har begynt klatringa i USA, fortalte Bob og fortsatte:
– Men jeg tror ikke suksess kan planlegges i detalj. Uansett omfang av lansering, den endelige suksessen avhenger bare av hvor god gruppa er.
– Tenker du da bare på det musikalske?
– Nei. I tilleg til det musikalske må ei god gruppe ha mange andre egenskaper, slik som personlighet, fungere godt på scenen og ha evnen til å tilpasse seg i platestudioene.
– Dere legger stor vekt på det visuelle…
– Vi er svært interessert i de visuelle aspektene, og vi bruker derfor masse energi, tid og penger på at alt skal bli så bra som mulig. Våre videofilmer av «Mondays» (vist i Videoteket i desember) og «Diamond Smiles» har forøvrig erobret første og tredje pris ved videofilmenes «Oscar»-utdeling!
– Dere kommer fra Eire. Tror du det har noen be- tydning for gruppas musikalske og popularitetsmessige utvikling?
– Egentlig ikke. Noen av våre sanger er riktignok tydelig influert av den geniale Van Morrison, men der stopper også den irske innflytelsen på vår musikk. Jeg har heller ingen sans for andre deler av den irske kulturen som for eksempel krever at man skal være villig til å dø for noe man tror på. Idioti! utbryter Bob og legger til:
– Men dette, eller det at jeg nå bor i London, betyr ikke at jeg ikke liker Eire. Mine uttalelser skyldes bare at jeg misliker nasjonalisme uansett hvilket land det gjelder, og mitt valg av bosted skyldes dessuten utelukkende Londons levende rockmiljø.
– Boomtown Rats valgte å spille inn på et lite plateselskap. Betyr dette at du har en spesiell tro på og tillit til de små, uavhengige plateselskapene?
– Jeg tror de små plateselskapenes betydning begrenser seg til det å være en stimulerende vitamininnsprøytning. De små plateselskapene er for øvrig ikke uavhengige. De får både direkte økonomisk støtte og hjelp til distribusjon av de store multinasjonale selskapene, og er derfor i realiteten økonomisk avhengige og kontrollert av disse. I USA trenger man for eksempel ikke å undertrykke revolusjonen, det er lettere og ikke minst mer lønnsomt å kjøpe den opp i stedet. Dessuten finnes det ikke ekte revolusjonære, i all revolusjonær virksomhet er drivkraften egeninteressen! sier Bob før han avslutter med noen betraktninger om viktigheten av at Boomtown Rats slår igjennom også i USA:
– Vi skylder plateselskapet vårt en del penger, og med et gjennombrudd i Statene kunne vi kvitte oss med denne gjelda. Så selv om det ikke betyr noe for meg personlig er våre lommebøker av en helt annen oppfatning!
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 29. januar 1980)
