(Intervju første gang publisert 1996)
(Oslo): I 1992 hilste Anja Garbarek «Velkommen inn» til sitt musikalske univers. Debuten skapte interesse og forventninger om mer. Men det har tatt sin tid. Først nå er den 25-årige Oslo-jenta klar med oppfølgeren «Balloon Mood».
– For meg virker det ikke som så lang tid, sikkert fordi jeg har jobbet med «Balloon Mood» mesteparten av tida, forsvarer Anja Garbarek seg med.
– Problemstillinga jeg slet med, var at jeg visste hvem jeg var og hva jeg ville, men hvordan skulle jeg få det ut? Jeg måtte jobbe hardt for å finne den sounden som passet til ideene i hodet mitt. Og det tok sin tid.
Superlativer
Men det var tydeligvis vel anvendt tid. Når «Balloon Mood» nå ligger i butikkhyllene, kan Anja glede seg over at albumet allerede er blitt overøst med superlativer fra norske anmeldere. Og blant godordene som går igjen om Anja og hennes plate er at hun har klart å utvikle noe helt eget. «Balloon Mood» krever mye av lytterne, men den gir også mye tilbake.
– Det beste komplimentet jeg kan få er at den kategorien som beskriver musikken min best er «Anja-kategorien», smiler Anja fornøyd.
– Under prosessen med denne plata var min eneste regel at det ikke fantes noen regler. Jeg har alltid likt musikk av den typen du må jobbe litt med. Musikk som inspirerer og setter fantasien i sving. Det er slik musikk jeg har lyst til å lage.
Stemningsmusikk
«Balloon Mood» tøyer grenser og gjør uvante krumspring underveis, men har som rød tråd at den dveler mer ved stemninger enn den rendyrker melodier.
– Oppveksten min var veldig harmonisk, og det er kanskje en av grunnene til at jeg har et behov for å utforske de litt skumle stemningene. Det ligger mye i drømmer, og jeg elsker den halvbevisste fasen hvor du ikke er helt sikker på om du er våken eller om det skremmende du nettopp har opplevd bare er et mareritt. Jeg liker å være litt uklar, å skape bilder som gir rom til fantasien, forteller Anja til NTB.
«Balloon Mood» er innspilt i England med engelske musikere, noe som forklarer hvorfor Anja har skiftet fra norske til engelske tekster.
– Mange av tekstene var opprinnelig skrevet på norsk, men siden vi ville jobbe med engelske folk, oversatte jeg dem til engelsk. For meg var ikke overgangen så stor, men for de engelske musikerne ble det selvsagt mye lettere å forholde seg til musikk med tekster på deres eget språk, forklarer Anja som beskriver samarbeidet i studio som meget godt.
– Vi fant rollene våre veldig fort, selv om det nok tok litt tid for noen av musikerne å skjønne at jeg var «en av gutta» og ikke et sjekkeobjekt.
Takk til pappa
Som sin høyre hånd og nærmeste medarbeider på «Balloon Mood» brukte Anja Marius de Vries, som før produksjonsjobben med Anja blant annet har jobbet med Massive Attack og Bjørk, og nå er opptatt med U2.
de Vries er på coveret naturlig nok behørig takket for sin innsats. Takket er også garbapappa Jan, selv om han ikke medvirker fysisk på «Balloon Mood».
– Pappa hjalp til med noen arrangementsskisser på et tidlig tidspunkt, foruten at han selvsagt har fungert som en inspirasjonskilde. Jeg har lært forferdelig mye av ham, og har utvilsomt mye å takke ham for. Men for meg er han likevel mye mer pappa enn musiker, selv om jeg sikkert alltid kommer til å spørre ham om råd, sier Anja som derimot ikke har noen som helst planer om et musikalsk samarbeid med faren.
– Det kunne sikkert vært både spennende og morsomt, men for meg ville det først og fremst være farlig. Det er nok riktigst for oss begge fortsatt å jobbe separat. Vi trenger heldigvis ikke å spille sammen for å ha kontakt.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i NTB 22. april 1996)
