(Intervju første gang publisert november 1996)
Oslo: – Livet er godt, tross alt, konstaterer Steinar Albrigtsen med et smil. Mandag følger han opp utsagnet med å gi ut sin nye plate «Life Is Good».
«Life Is Good» er 40-åringens femte album siden debuten som country-crooner i «Alone Too Long» høsten for seks år siden. Siden den gang har han utvidet sitt repertoar plate for plate, og hans nye er intet unntak i så måte. Her byr han på en mer småjazza feel, med tyngdepunktet forankret i den slentrende souldelen av amerikansk singer/songwriter-tradisjon.
– Bortsett fra klassisk musikk, som jeg først begynte å høre på i voksen alder, har jeg alltid vært av den altetende typen. Johnny Cash, Jimi Hendrix og Deep Purple var alle en like naturlig del av min oppvekst. Og uansett hva slags stilart eller form det handler om, har mine plater hele tida reflektert min oppvekst. Musikk som jeg har vokst opp med og vært glad i, kommenterer Steinar.
Skylder på Pacheco
At han denne gang har brakt inn nye aspekter fra andre musikkformer syns han derfor bare er helt naturlig. Samtidig som han poengterer at kursjusteringen på «Life Is Good» ikke var noe planlagt trekk.
– Du kan legge skylda på Tom Pacheco, sier Steinar. Med tilleggsforklaringen at han hadde 15-16 ferdige demolåter, da hans nære venn og samarbeidspartner dukket opp i Steinars leilighet i Oslo i vinter.
– Med seg hadde han en tekst kalt «Old Time Jazz» som jeg satte melodi til. Og etterhvert ble denne ene låten til flere, hvor stilen ga seg selv, forteller Steinar som spilte inn «Life Is Good» live-i-studio med norske musikere i Oslo i mai.
– Med mye flikking kan sjela i musikken lett forsvinne, og for meg er det viktig å skape en organisk stemning. Og da passer «live-konseptet» best.
Åtte egne låter
Steinar har skrevet melodien til åtte av de tretten låtene på «Life Is Good», mens de resterende bærer Pachecos signatur. At Steinar selv har skrevet så mange melodier, varsler også et nytt kapitel i tromsøguttens karriere. Før har han nøyd seg med å forsyne seg fra andres sangkataloger.
– Hvem som skriver en låt er ikke så viktig. Det som betyr noe er stemningen og følelsene sangen formidler. Og jeg har alltid arrangert andres låter slik at de passer mitt uttrykk og dermed blir til mine «egne» låter. Forhåpentligvis uten at det går utover sjela i sangene, for den respekten bør man tross alt vise opphavsmannen, fastslår Steinar som gjennom hele sin karriere har vært opptatt av musikkens røtter.
– Jeg er Steinbukk, og om dem sies det at de er interessert i historie. Om det er derfor vet jeg ikke, men jeg har i hvert fall alltid prøvd å grave meg nedover og bakover i musikkhistorien. Og gjør du det, oppdager du kjapt at røttene til den musikken jeg spiller kommer fra samme kilde. Country, blues, jazz, soul, folk – alt har forbindelseslinjer tilbake til negro spirituals.
Storselger med bakkekontakt
Før «Life Is Good» kan Steinar se tilbake på fire plater med et samlet salg på nærmere 400.000. Han virker likevel å ha beina trygt plantet på bakken, og velger å se på seg selv som en håndverker.
– Egentlig er det ingen større forskjell på en rørlegger og en entertainer. Begge prøver å gjøre en best mulig jobb. Rørleggeren ved å få ting til å fungere i folks hverdag, entertaineren ved å få musikken til å fungere som en lise i folks harde hverdag. Største forskjellen er derfor at rørleggeren jobber mer usynlig og ikke får noen helsider i avisene når han har gjort en god jobb, kommenterer Steinar som 21. november legger ut på ny turne, med start i hjembyen Tromsø og sluttstrek i Trondheim 4. desember.
– Vi konsentrerer oss om de større byene i denne omgang. Men over jul blir det ny turne, med mindre steder på spilleplanen.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 7. november 1996)
