«Bordellmammas visor» er sikkert en av de pussigste plater jeg noensinne har kjøpt. Mannen bak er like sikkert en av de mest skandaliserte svenske artistene noensinne. Fredag 6. april viser SVT en dokumentar om bordellmammas skaper, Johnny Bode.
Johnny Bodes liv er som en dårlig film. Omkranset av en rekke episoder som nesten er for utrolige for å være sanne. Historien er så hårete at det nesten er umulig å ikke bli fascinert, samtidig som mye er så frastøtende at det vel mest egentlig bare er tragisk.
I den grad Johnny Bode i det hele tatt har et navn i Norge, er det som opphavsmannen til mykpornoplata «Bordellmammas visor» som kom i 1968. Med sangtitler som «Oskulds-valsen», «Sex-predikantens sång», «Det är så underbart att alltid vara kåt» og «Runka mig med vita handskar på» fikk han litt oppmerksomhet i første halvdel av 1970-tallet, og ble et navn i undergrunnsmiljøet. Noe som i seg selv er ganske oppsiktsvekkende, med tanke på at lite av det han gjorde eller hadde gjort passet inn i datidas motkulturelle bevegelse.
For stikkordene som best kan beskrive sangeren og komponisten Bodes liv er som småkjeltring, evindelig bedrager og ikke minst nazist og høyreopportunistisk populist. Det er da heller ikke mange som kan vise til å ha blitt utvist fra fire ulike land!
Begynte tidlig
Men for å ta det fra starten av så ble Johhny Bode født i den svenske småbyen Falköping i 1912. Allerede fra barnsbeina av drømte han om å bli sanger og revyartist, og debuten fikk han på skolen som 15-åring. Det vil si, han måtte nøye seg med «nesten debut», for da rektor på skolen fikk se de frekke tekstene Bode hadde skrevet ble revyen stoppet og nektet oppført.
Det gikk likevel bare to år før Bode kunne platedebutere, og på 1930-tallet spilte han inn en rekke låter (mange egne komposisjoner) som han hadde en viss suksess med. Men ikke så innbringende at det kunne finansiere hans utesvevende liv, og han ble raskt beryktet for å stikke av fra restaurant- og hotellregninger samt diverse småbedragerier som også gjerne kunne ramme hans venner. I den forstand gjorde ikke Bode forskjell på folk.
Kjeltring og nazist
Hans mange mytomane løgner og økonomiske uærlighet ga ham ikke bare stadig flere uvenner, han havnet også på mentalsykehus der han ble både umyndiggjort og tvangssterilisert. Han var fremdeles innlagt da annen verdenskrig brøt ut og han omfavnet nazismen. Da han fikk permisjon fra sykehuset dro han derfor til Finland for å kjempe mot bolsjevikene, men han kom aldri i kamp. De finske militære betraktet han som så vanskelig å ha med å gjøre at han ble tvangsreturnert til Sverige.
Bodes politiske engasjement for nazistene hadde gjort ham svært upopulær i svensk kulturliv, og det ble ikke bedre av at han etter hjemkomst fra Finland spradet rundt i Stockholm i finsk uniform med hakekors på brystet. Tvert i mot. Artisten Bode ble bannlyst på svenske scener og søkte igjen utenlands. Denne gang til Norge, hvor han av Quisling-regimet hadde fått tilbud om å sette opp en nazifisert revy i Oslo.
Den ble en publikumsfiasko som etter få forestillinger tatt av plakaten. Bode fortsatte likevel å feste og drikke og spedde på lommeboka med småkriminell virksomhet. Til slutt ble det for mye selv for hans nazi-venner, og han ble arrestert og plassert på Grini. Men der satt han bare i fem uker, før han ble utvist og sendt tilbake til Sverige.
Flyttet til Øst-Tyskland, flyktet til Wien
Da freden kom var Bode så stigmatisert at han ikke fikk jobb som artist i Sverige under eget navn. Løsningen ble å opptre under pseudonym, men straks noen fant ut av hans egentlige identitet fikk han gjerne sparken. Da ble det et nytt pseudonym til han igjen ble avslørt og så videre.
Det resulterte i at han i 1951 forlot Sverige for Øst-Tyskland, der den tidligere nazisten nå erklærte seg som «venn av den tyske demokratiske republikken». Det hjalp lite. Det tok ikke mer enn to år før han ble utvist også fra Øst-Tyskland, og etter et kort mellomspill i Sverige med heleri som hovedvirksomhet flyktet han til Belgia og derfra videre til Wien for å unngå den svenske lovens lange arm.
Comeback
I Wien brukte han navnet Juan Delgado og opplevde faktisk noen års suksess ved byens opera. Han skrev og fikk satt opp et par operetter som ble så populære at de også ble oppført utenlands. Men suksessen bidro samtidig til at svensk politi fant ham, og i 1955 ble han utvist til Sverige for å sone sin fengselsstraff.
Da han ble fri igjen dro han tilbake til Wien, der han parallelt med sin musikerkarriere fortsatte sin kriminelle løpebane med bedragerier og annen økonomisk svindel. Igjen ble han avslørt, og rømte landet i 1961.
Det ble hjemlandet nok en gang, og siden ingen lenger var særlig interessert i artisten Bode var det kjeltringen Bode som gjaldt. Men i 1968 gjorde han et overraskende comeback da han komponerte og sammen med Lillemor Dahlqvist spilte inn «Bordellmammas visor».
Plata til Johnny & Lillemor ble en kulthit og en ok kommersiell suksess som sammen med oppfølgere sikret Bode litt opphavspenger i kassa. Men på langt nær like mye som han brukte, så også de siste årene av hans liv var preget av økonomisk svindel og heleri.
Pris til skandaleartist
Da han døde i 1983 bodde han i en liten leilighet i Malmö, fattig og fysisk og psykisk preget av det ville livet han hadde levd. På 1990-tallet ga internett interessen for Bode et lite oppsving og i 2009 ble til og med Johnny Bode-sällskapet dannet.
Det skal ifølge statuttene «holde minnet og arven etter sangeren, kompositøren og skandaleartisten levende», og siden 2013 har foreningen i tillegg delt ut en Johnny Bode-pris. En pris som symptomarisk nok deles ut til «en artist eller kjendis» som i løpet av det siste året har «trampet i klaveret eller skapt en skandale».
Av Leif Gjerstad
