(Intervju første gang publisert januar 1990)
London: Lenny Kravitz er et navn å merke seg for 90-åra. Inntil nylig var han bare kjent som mannen til Lisa Bonet fra «Cosby Show», men nå opplever 25-åringen et brakgjennombrudd med debut-albumet «Let Love Rule» til superlativer som «en ny Prince» og «en svart John Lennon».
– Jeg klarer ikke å se på meg selv som en nykommer. Helt fra jeg var bitteliten har musikken inntatt en dominerende plass i mitt liv, og selv om jeg i likhet med de fleste andre gutter drømte om å bli baseballstjerne, skjønte jeg tidlig at det var musiker jeg kom til å bli.
Personlig
En lettere forkjølet Lenny Kravitz lukker hendene rundt en tekopp mens han kryper opp i sofaen på London-hotellet rett vis a vis Portobello Road. Han forteller rolig om «Let Love Rule», en plate som smelter sammen rock, funk, soul, rhythm og blues og gospel til en melodisk, funksjonell og ikke minst personlig blanding.
– «Let Love Rule» er et resultat av musikk som har gjort inntrykk på meg de siste 20 årene. Noen skimter litt 60-tall, men det betyr ikke annet enn at den musikken jeg hørte under oppveksten fremdeles er en del av meg, sier Lenny, som gjentatte ganger har fått høre John Lennon/The Beatles og Jimi Hendrix nevnt som referanser til sin egen musikk.
– Å bli sammenliknet med slike musikalske genier er meget smigrende, selv om jeg ikke helt klarer å se likhetspunktene. Ok, kanskje har et par av låtene på «Let Love Rule» samme type arrangement og harmonisang som Beatles, men Jimi Hendrix? Boy, vi spiller overhodet ikke i samme divisjon! Jeg ville aldri ha turt å nevne mitt navn i samme åndedrett som hans, sier Lenny og slår ut med armene for å understreke sitt poeng.
Enmannsprosjekt
Han brukte nærmere ett år på å spille inn sin selvproduserte debut-LP, for øvrig spilt inn uten synther og med gamle, gode rørforsterkere i studio. Han liker den gamle, organiske lyden bedre enn dagens digitale, forteller Lenny som spiller nesten samtlige instrument på plata.
– Det var utelukkende av økonomiske årsaker. De siste årene har jeg livnært meg med diverse live- og studiojobber, og jeg satset alt jeg hadde tjent som musiker på denne plata. Det holdt akkurat til å betale studio, så det å betale musikere ville ha vært en økonomisk umulighet, hevder Lenny Kravitz som nå har saatt sammen en fast gruppe som han turnerer med og trolig vil bruke på neste plate.
Skolert
I dag bor Lenny i Los Angeles, men han er født i New York. Foreldrene var veldig opptatt av musikk, hadde enn stor platesamling og dro med Lenny på konserter før han var gammel nok til å gå på skole.
– Et av mine første minner er da jeg som fireåring satt på Duke Ellingtons fang. Skulle ønske jeg hadde et bilde av det, men det har jeg altså ikke. minnes Lenny som begynte å spille gitar og piano i seksårsalderen. I 1975 flyttet familien til Los Angeles, og 11-årige Lenny Kravitz begynte å synge i det kjente California Boys Choir. Han scenedebuterte som 12-åring med å synge Mahler, og havnet etter hvert på Metropolitan Opera i New York. Her sang han i stykker som «Carmen» og «La Boheme».
Funky
17 år gammel klarte han å overtale foreldrene sine til å bruke sparepengene som egentlig var øremerket utdanning til å leie timer i et platestudio for i stedet.
– Jeg jobbet i flere måneder i studioet med egne sanger. Jeg syntes det var så gøy at jeg aldri hadde lyst til å forlate studio, og ofte sov jeg der om natta. Var det morsomt i studioet, var møtet med platebransjen etterpå ikke lite festlig.
– Ingen ville satse på meg fordi jeg ikke var tilstrekkelig «svart». Det svarte musikkmarkedet i USA var den gang dominert av funky dansemusikk. Det sto i ganske skarp kontrast til min musikk, som bygget på alt fra funk og soul via rock til psykedelia.
Hippie?
Lenny Kravitz fremstår som ganske mild, og hans livsstil, dreadlocks og gullring i nesa har fått enkelte til å snakke om hippie-Kravitz. Ikke minst ettersom lisa, Lenny og datteren for øyeblikket deler hus med musikere hans.
– Bullshit! At hele bandet bor i samme hus, bunner ikke i noen ideologisk forankring, men i praktisk økonomi. De kommer fra for skjellige kanter av USA, og jeg har ikke råd til å betale hotellrommene deres, kommenterer Lenny som imidlertid ikke protesterer når jeg antyder at kjærlighet og mellommenneskelig forståelse er et dominerende tema på tekstsiden.
Kjærlighetstekster
– Jeg prøver ikke å framstå som noen redningsmann eller frelser, men med mer kjærlighet og toleranse ville verden opplagt bli et mye bedre sted å leve på. Men alle mine sanger kommer fra personlige erfaringer, og mangelen på kjærlighet og forståelse preger også noen av tekstene på «Let Love Rule».
Som i «Mr. Cab Driver», der Lenny Kravitz med utilslørt vrede synger om hvordan hans hudfarge og dreadlocks har fått mange drosjesjåfører til å kjøre rett forbi ham.
– Rasismen og frykten for alle som er bare littegrann annerledes enn deg selv, preger fremdeles mange i USA, konstaterer Lenny Kravitz før han tar et vennlig farvel av oss.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i januar 1990 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Nye Takter/Arbeiderbladet, 3. januar 1990)
