(Intervju første gang publisert juni 1988)
– Vi har ingen teori om hvorfor vår siste LP «Stay On These Roads» ikke har gått like bra i Norge som i resten av Europa. Vi har likevel ingen følelse av at det norske folk er i ferd med å snu oss ryggen. Den sviktende interessen som man kan lese om i pressen, får derfor stå for deres egen regning, sa A-ha da de lørdag traff norsk presse i Oslo noen timer før sin opptreden på Kalvøya.
En konsert de hadde sett fram til lenge.
– Selv om Norge som et lite land ikke betyr altfor mye salgsmessig, betyr det noe spesielt følelsesmessig. Det er jo tross alt her vi kommer fra. Og siden vi har vært på Kalvøya som tilskuere mange ganger, er det klart vi gleder oss ekstra til å stå på scenen, fastslo Morten Harket, som i likhet med Pål Waaktaar og Magne Furuholmen virket velopplagte i sitt første store møte med norsk presse på lang tid. Med Morten som den mest alvorlige, Pål som den mest tause og med Magne som den fremste spøkefuglen.
Da A-ha forrige gang spilte i Norge, gikk det ikke udelt bra. Det oppsto et spent forhold til pressen, og deres konserter ble heller labre forestillinger. Noe gruppa tilskriver massemedias hysteriske jakt på gruppa, samtidig som de selv var meget slitne etter en lang turné. Men foran Kalvøya konserten følte de seg langt mer optimistiske, og Magne hadde oppskriften klar for hvordan de skulle gå fram.
– Vi har tenkt «å dra opp te dans». Enkelt og greit. Vi har aldri hatt noe voldsomt sceneshow, og er heller ikke interessert i noe sirkus på scenen. Vi vil at musikken skal bære lasset.
Underveis
Som sagt, så gjort. På scenen viste A-ha seg fra en langt mer fordelaktig side enn ved forrige Norges-besøk. Selv virket de mer sikre og avslappede på scenen, mens musikken hadde merkbart mer tyngde og driv. Fra første tone av «Cry Wolf» til siste strofe av «Stay On These Roads» tonet ut en drøy halvannen time seinere, fikk vi oppleve et band i utvikling.
Men de har fremdeles mye å lære. Ønsket om å la musikken alene bære lasset, uten hjelp av
visuelle hjelpemidler og avansert sceneshow, er prisverdig, men ikke helt vellykket. Som konsertband blir A-ha i lengden for lite nyansert og varierte, og den positive spenningen som oppsto etter innledningen med «Cry Wolf» gled gradvis over i en tiltagende kjedsommelighet.
Et annet lite spørsmålstegn ved konserten, er at repertoaret i så stor grad domineres av gruppas to første LPer. Med mindre de seiv er misfornøyd med sin siste LP «Stay On These Roads» — noe de benekter — er det et åpenbart misforhold at de presenterer langt flere låter fra «Scoundrel Days» enn fra sin nye LP. Og et lite tankekors bør det være at med unntak av de fremste rekkene, høstet A-ha nesten størst applaus fra de om lag 10.000 tilskuerne da de ved avslutningen kunngjorde at overskuddet fra lørdagens konsert skulle gå til Bellona.
Ønsker eldre fans
Publikum på Kalvøya lørdag var noe yngre enn det gjennomsnittlige festivalpublikum, og selv om A-ha vokter seg nøye for å si noe stygt om sine mest entusiastiske fans, legger de ikke skjul på at de sikter seg inn på et noe mer modent publikum.
– Suksessen med «Take On Me» og «Hunting High And Low» plasserte oss i manges øyne som en utpreget tenåringsgruppe. Med «Scoundrel Days» og ikke minst Stay On These Roads» tror vi det bildet er i ferd med å forandre seg. Selv om vi er smertelig klar over at vi enda ikke er fullt ut akseptert av det vi betrakter som vårt potensielle publikum. Det tar lang tid å endre på inngrodde holdninger, men vi har tid nok…
Bra i Europa, tregt i USA
Det internasjonale bildet, sett med A-has øyne, er noe skiftende. I Norge har altså «Stay On These Roads» solgt betraktelig mindre enn forventet selv om 80.000 ikke akkurat er et tall å kimse av. I Europa går det svært bra, med et platesalg på nærmere halvannen million av den siste LPen. I USA der imot…
– Der ligger vi med buken i været og med hodet under vannskorpa. Slik vi har gjort helt siden «Take On Me» datt ut av listene, flirer Morten selvironisk. Om grunnen til problemene i USA er gruppa noe mer tvilende, men lander til slutt på markedsmekanismen.
– USA krever mye jobbing, og etter den første LPen har vi ikke jobbet særlig på det amerikanske markedet. Samtidig som vi merker at vårt amerikanske plateselskap har følt seg noe usikre på hvor de skal plassere oss. Det er en treghet i markedet som gjør at vi først nå begynner å merke effekten av kursendringen som «Scoundrel Days» innebar, svarer Pål.
Stjerner med mål
Beslutningen om å skjenke overskuddet til Bellona, kan sees på som en naturlig følge av deres tidligere uttalelser, at de ønsker å benytte sin posisjon som et verdensnavn til helt andre og mer menneskenyttige formål enn å dyrke sin egen stjernestatus. Positivt, men hvorfor sto ikke a-ha på scenen under den store artistmønstringen for Nelson Mandela i London nylig?
– Der skulle vi svært gjerne ha vært. Men dessverre fikk vi forespørselen først ti dager før konserten, og da var det for seint for oss å stokke om vår pågående turne. Så vi måtte takke nei, dessverre, forteller Morten som også kan opplyse at han etter sin rolle i barnefilmen «Camilla og tyven» har fått tilbud om å bli med i andre limer, blant annet i neste «Camilla»-film.
– Det er likevel altfor tidlig til å si hvorvidt jeg sier ja eller nei.
Ikke noe latmannsliv
Om planene framover forteller de videre at de etter endt turné vil ta noe fri for å samle krefter til å jobbe med neste LP.
– På vår forrige turné var vi optimistiske nok til å tro at vi kunne skrive nytt materiale mens vi turnerte Men vi erfarte rakt at det ikke nyttet, og måtte i stedet rydde plass etter turneen til å skrive. Det er også grunnen til at utgivelsen av «Stay On These Roads» ble forskjøvet i henhold til de opprinnelige planene, hevder gruppa som sin status til tross ikke ser særlig mulighet til å bevilge seg skikkelig fri på lenge.
– Vi tenker med lengsel tilbake på de pausene vi har hatt, men et skikkelig sabbatsår. Nei, det ligger nok lysår unna, nærmest sukker de og innrømmer videre at suksessen muligens ikke smaker like søtt som de forestilte seg den gang de befant seg nede i popens kjeller-divisjon.
– Det er en erfaring jeg tror deles av alle som har opplevd det samme som oss. Når du står der nede tenker du bare musikk, men når du blir stjerne følger det automatisk med mange andre ting som du godt kunne ha vært foruten, svarer Morten og fortsetter: — Media har en tendens til å fokusere altfor mye på ting som ikke betyr noe…
…- som for eksempel?
– Tja, for å ta det aller siste, alle oppslagene om at jeg skal ta lappen. Det har ingenting med A-ha å gjøre og er utelukkende min sak!
– Å, jeg trodde bilsakkyndige også hadde noe med det å gjøre, repliserer Magne kjapt og sikrer seg dermed siste stikk.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser juni 1988. Denne versjonen er hentet fra Haugesunds Avis, 28. juni 1988)
Les også: AHA; suksess i sikte? (arkvintervju fra 1984)
Les også: Da Leffe var en New Kid
