Oliver Lovrenski og Frode Grytten har vunnet hver sin bokpris i høst. De er med på lista over seks norske bøker som har gledet undertegnede i 2023.
Som vanlig vil jeg presisere at denne lista ikke pretenderer til å være en kåring av årets beste skjønnlitterære norske utgivelser. Til det er det altfor mange bøker jeg ikke har lest. Men, noen har jeg tross alt fått lest, og blant disse har jeg her valgt ut seks som gledet meg nok til at jeg trygt tør anbefale dem til andre – presentert i alfabetisk rekkefølge.
Brit Bildøen «Gult farevarsel» (Samlaget)
Når metrologene melder gult farevarsel kan det være lurt å trå varsomt. Bildøens gule farevarsel er det ingen grunn til å styre utenom. Tvert i mot. Med et spennende krimplot som ytre ramme pirker Bildøen i kjernefamiliens fasade til den slår sprekker, mens uværet utenfor – med flom, skred og ødelagte veier – stenger familien på seks (og deres hund) inne på det øde fjellpensjonatet. Ute raser stormen, inne krakelerer samholdet.
Pedro Carmona-Alvarez »Chiquitita» (Kolon)
Carmona-Alvarez ble belønnet med Riksmålpriset for denne poetiske skildringen av et barns opplevelser og tanker rundt det å være på flukt. Carmona-Alvarez fortelling veksler mellom nåtid og fortid, mellom bokas voksne fortellerstemme lever i trygghet i sitt nye hjemland og det lille barnets traumatiske opplevelser før og under flukten. Med et dempet språk klarer Carmona-Alvares likevel å skape en emosjonell nerve som stiger opp fra sidene.
Frode Grytten «Den dagen Nils Vik døde» (Oktober)
24 år etter at Grytten fikk Brageprisen for sin roman «Bikubesong» ble det i høst en ny Brage på Grytten for «Den dagen Nils Vik døde». En nydelig roman om en eldre ferjemann som legger ut på sin aller siste reis. Mens Grytten med et upretensiøst språk forteller om dagens hendelser, følger vi Nils Viks minneferd gjennom et langt liv. Underveis blir vi kjent med mange av personene som har befolket Viks liv, skrevet med en varme og sympati som det er umulig å forbli uberørt av.
Vigdis Hjorth «Gjentakelsen» (Cappelen Damm)
Vigdis Hjorths nådeløse gransking og utlegging av mørke familiehemmeligheter fortsetter i årets «Gjentakelsen», om en voksen kvinne som ser tilbake på seg selv som 16-åring. Med naturlige elementer som tiltrekkende gutter, seksuell lengsel, alkohol og tøying av grenser. Men også om en oppvekst preget av strenge regler, en kontrollerende mor og en far som er så fjern at det stikker noe under. En liten roman som rommer mye, skildret i et vakkert, gjentakende språk som gir liv til det såre og mørke.
Oliver Lovrenski «Da vi var yngre» (Aschehoug)
Den 19-årige debutanten ble årets snakkis, med Bokhandlerpris (som den yngste vinneren noensinne) og Brage-nominasjon. Full fortjent, for «Da vi var yngre» er en rå oppvekstskildring som elegant balanserer mellom det brutale og det ømme. Hele veien med et språk som bobler over av energi og som klarer å forene ungdommelig gatespslang med en poetisk åre.
Maria Navarro Skaranger «Jeg plystrer i den mørke vinden» (Oktober)
Oslo-kvinnens fjerde roman er en frittstående oppfølger til «Emily forever» fra 2021. Mens den handlet om den unge alenemora Emily, har Navarro Skaranger i årets roman flyttet fokus til Emilys mor, den uføretrygdede Sidsel og hennes stusselige drabantbyliv i Romsås. Med lavmælt stemme og skarp obersvasjonsevne skildrer forfatteren både de dagligdagse gjøremålene og hovedpersonens refleksjoner om eget liv, både det hun en gang kanskje drømte om og det som ble.
Av Leif Gjerstad
Les også: Årets bøker 2022
