(intervju opprinnelig publisert i 1988)
Oslo: – Noen av mine første barndomsminner er fra da jeg satt på kjøkkenet og lyttet på pappa og Pete Seeger spille. Men det begynner å bli noen år siden nå, smiler Arlo Guthrie bak grånet hår og skjegg.
Woody Guthries sønn har rukket å bli 40 år, og hans store gjennombrudd med sangfortellingen som også ble til film, «Alice’s Restaurant», ligger 20 år tilbake i tid. Og nesten like lenge siden er det at låter som «Coming Into Los Angeles» (fra filmklassikeren «Easy Rider») og Top 20-hiten «The City of New Orleans» sikret Arlo Guthrie en solid posisjon i folkrock-kretser.
– Om jeg noen ganger føler at det var vanskelig å være min fars sønn? Arlo ler vennlig av spørsmålet og rister på hodet.
– Naturlig nok snakket enkelte om «far og sønn» og sammenliknet min musikk med hans, men jeg følte likevel aldri at jeg måtte konkurrere med ham. For meg var Woody først og fremst en inspirasjonskilde, slik han var for så mange andre. Mye av det min far gjorde har musikalsk og sosial gyldighet også i dag.
Folkemusikkens far
Utvilsomt. For 20 år etter sin død ruver Woody Guthrie fremdeles voldsomt i terrenget. Han er den moderne amerikanske folkemusikkens far, og å tenke seg Bob Dylan eller Bruce Springsteen uten Woody Guthrie er umulig. Woody Guthrie er også opphavsmann til rundt 1000 sanger, med «This Land Is Your Land» som en av de best kjente.
– I april kommer dessuten en ny LP, «Folkways. A Vision Shared». En LP hvor noen av dagens toppartister, slik som Bruce Springsteen, Bob Dylan, John Cougar Mellencamp, U2 og Little Richard, har bidratt med nyinnspilte versjoner av låter som er skrevet av faren min eller Leadbelly, opplyser Arlo Guthrie. Som også han selvfølgelig er representert på nevnte plate.
– Jeg synger «East Texas Red», en av min fars låter som aldri tidligere er blitt innspilt, røper Arlo Guthrie der vi treffer ham i garderoben på Sardine’s i Oslo. Det er like før han skal på scenen, og utenfor venter en lang kø med tålmodige fans.
En verden på to plan
Arlo Guthries siste LPer er ikke blitt distribuert i Norge, mens hans nyeste «Someday» (1986) vil bli tilgjengelig i Europa med det aller første, hevder Arlo og beskriver «Someday» som en litt mer personlig LP enn nye av det han ellers har gjort.
– Det er viktig å interessere seg for aktuelle temaer. Men samtidig er det viktig å ikke glemme at livet også består av andre ting. Tidligere har jeg hatt en tendens til å tenke mye «sak» – som kjernkraft, fredsarbeid og økologi – og følte derfor et behov for å synge om mer personlige ting på min siste plate.
Gudetro
De som har fulgt Arlo Guthrie siden «Alice’s Restaurant»-dagene har kunnet observere at hans tekster fra å harseleere med blant annet religion, til sine tider er blitt åpenbart religiøse. Men tekstenes indre vesen hevder han er forblitt uforandret.
– Uansett ytre temaer og form har mine sanget på det indre plan alltid handlet om det samme. Om hvordan å overleve i en verden full av smerte og elendighet og likevel se lyst på tilværelsen. Noe jeg tror betinger en gudstro, for det å kjøpe seg et lykkelig liv gjennom materialistiske goder er bare en illusjon. Det nytter ikke, slår Arlo fast samtidig som han understreker at han ikke propaganderer for et bestemt religiøst syn.
– Jeg har vært oppdratt som jøde. Jeg har bekjent meg som protestant og jeg har konvertert til katolismen. Men ingenting av dette betyr noe. Kjærlighet til dine medmennesker går ut på det samme nten du kaller deg muslim, kristen eller buddhist, fastslo Guthri før han entret scenen på Sardine’s.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i mars 1988 i flere aviser, blant annet Haugesunds Avis)
