Plateåret 2020 startet med The Dogs og fortsatte med deLillos før Ole Paus nå til helgen slipper det mange betrakter som «årets store utgivelse». Hva de har felles? Alle kommer på det uavhengige plateselskapet Drabant Music.
I mars er det fire år siden Drabant Music startet opp, og i løpet av denne perioden har selskapet etablert seg som det klart største og viktigste innen avdeling «etablert norsk rock». For foruten de allerede nevnte artistene finner vi blant andre Raga Rockers/Michael Krohn, CC Cowboys, Anja Garbarek, Beckstrøm Kvartett, Ida Jenshus, Mercury Motors, Munroe/Knutsen, Oslo Ess, Savoy, Magne Furuholmen og Tommy Tokyo på Drabant. I tillegg kommer selvsagt en rekke yngre og nye navn.
– På en måte startet vi selskapet på det verst tenkelige tudspunktet. På den annen side viste dette «verste» seg å være et gunstig utgangspunkt. kommenterer plateselskapssjef Terje Pedersen i Drabant Music.
Fra Warner til Drabant
49-åringen er veteran i norsk platebransje. Han har jobbet med musikk i en eller annen funksjon siden han var 15 år, de siste årene som norsksjef i multinasjonale Warner Music. Der jobbet han i totalt 16 år, før han brøt opp og startet eget.
– Jeg hadde mange fine år i Warner, men jobber du så lenge et sted i en bransje som gjennomgår så store forandringer som vi i denne perioden har sett i platebransjen, så oppstår det også en slitasje. Jeg var klar for noe nytt, men selv om det måtte bli noe med musikk, tenkte jeg ikke så mye på plateselskap. Til det syntes timingen å være for dårlig.
Gamle helter
At det likevel ble plateselskapet Drabant forklarer Terje Pedersen dels med The Dogs-gitarist Mads Martinsen og dels med deLillos og CC Cowboys. Mens de to sistnevnte hadde Warner-kontrakter som gikk ut, lurte Martinsen på om Pedersen kunne tenke seg å bli med og starte nytt selskap med The Dogs, Raga Rockers og Michael Krohn i stallen?
– Da det raskt viste seg at deLillos og CC Cowboys også gjerne ble med, ble fristelsen for stor. Det var en drøm å starte et selskap med gamle helter, samtidig som vi hadde et mål om å finne nye talenter, kommenterer Terje Pedersen.
Popstjerner, men små i strømmeuniverset
Det har de gjort, med Lila og Inge Bremnes som to av de mest profilerte. Det er likevel først og fremst tilsiget av etablerte artister til Drabant Music som har vakt oppsikt.
– De siste årene har platebransjen blitt mer låtorientert. Det har fått konsekvens også for måten kontrakter blir utformet på, men disse nye passer ikke alle artister. Og for oss har det vært gunstig. Vi snakker tross alt om artister som fortsatt har mange år igjen og som har et trofast publikum. De er popstjerner, selv om det ikke reflekteres i strømmeuniverset, sier Pedersen.
I sin nye rolle har han selvsagt dratt stor nytte av sin fortid. Han kjenner og har jobbet med de aller fleste Drabant-artistene fra før, og personlige relasjoner betyr åpenbart mye. I hvert fall bedyrer Pedersen at han aldri har flørtet med artister under kontrakt med andre. Derimot har han åpnet velkomstarmene for dem som på eget initiativ har kommet seg ut av gamle kontrakter for å kunne tegne nytt med Drabant Music.
Ole Paus
Denne ukas artist, Ole Paus, er et slikt eksempel. Pedersen og Paus har kjent hverandre i rundt 25 år, og da Paus med brask og bram tok farvel som plateartist med trippelalbumet «Avslutningen» i 2013 var det nettopp på Warner Music med Pedersen som norsksjef. Likevel hevder Pedersen at det var en ren tilfeldighet som førte til at Ole Paus-albumet «Så nært, så nært» kommer på Drabant Music.
– Vi møttes tilfeldig på gata, og da vi snakket dukket plutselig dette med Motorpsycho opp. Paus nevnte at det muligens kunne skje noe på den fronten, og det var det. Men litt seinere ringte han og spurte at dersom det faktisk ble aktuelt, ville Drabant da være interessert i å gi det ut? Det måtte jeg jo bare svare ja på, under forutsetning at kontrakten med Warner ikke skapte problemer.
Storselgere som selger dårlig
Vi som allerede har hørt «Så nær, så nær» kan bekrefte at plata faktisk er så god som vi kunne håpe. Drabant-sjefen er selv også overbevist om at det blir en av plateselskapets storselgere. Men akkurat det sier kanskje ikke så mye. For mens norske storselgere for 30 år siden gjerne solgte i overkant av 50.000 – noen endog sekssifret – er tallene helt andre og langt mer beskjedne i dag. Ifølge Pedersen er et salg på over 1000 fysiske enheter for hans artister «kjempegodt». Det har både The Dogs og deLillos klart, og det forventer han at også plata med Paus og Motorpsycho skal gjøre.
– Den teknologiske utviklingen har sørget for at det er adskillig mye rimeligere å spille inn et album i dag enn for 30 år siden. Men inntektssvikten i salget er likevel langt større, og for den type artister vi her snakker om kan strømming ikke oppveie nedgangen, innrømmer Pedersen. Han illustrerer ved å nevne at Lila, den Drabant-artisten som strømmer mest, strømmer mer enn «alle de gamle» til sammen.
Nye tider
Derfor er også den gamle typen platekontrakt avlegs, og dagens kontrakter utformes gjerne slik at plateselskapet får litt inntekter også fra andre deler av artistens virksomhet, enten det handler om livecut eller betaltjenester som booking og promo.
– Men alle avtalene er i grunn litt ulike, og avhenger veldig av artisten, presiserer Terje Pedersen. Svikten i platesalget har uansett økt betydningen av konsertvirksomhet og salg av «merch» ved konserter. Mens det i gamle dager var sjeldent å se artister sitte bak et bord og signere og selge plater og t-skjorter etter konserter, er dette i dag nesten den nye standarden.
– En gang i tiden hadde vi vel rundt 400 platebutikker og 5 festivaler i Norge. Nå er tallene omtrent motsatt, slik at konsertstedene er blitt de nye platebutikkene, illustrerer Pedersen. Han er heller ikke i tvil om hvem i Drabant-stallen som er «konger» når det gjelder å selge merch etter konsertene.
– The Dogs! Hvem andre enn Kristopher Schau & Co kunne kommet på ideen å selge kumlokk med The Dogs-logo til kr. 5000 etter en konsert – og i tillegg klare å omsette dem! Nå er de solgt i 100 ex, og det hundrede eksemplaret ble selvsagt farget i gull, for å videreføre tradisjonen for gamle dagers gullplater.
Av Leif Gjerstad
Les også: Ole Paus spiller inn plate med Motorpsycho
