(Intervju første gang publisert januar 1990)
Oslo: – Jeg er blitt mindre opptatt av å se bakover, og den nye platen er et helt nytt blad for meg. Den representerer noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre, og heldigvis er jeg blitt fornøyd med resultatet.
Jonas Fjeld er tilbake igjen. «Svært nok for meg» er hans første plate siden Jonas Fjeld Bands «Time & Motion» i 1986, og de 12 sangene på platen er blitt til i løpet av noen hektiske måneder i 1989. Uten hans gamle band som permanent komp, men med et assortert utvalg av kjente norske musikere som medvirkende. Og ikke minst: med Ole Paus som tekstforfatter og medprodusent.
– Jeg kjenner Ole siden mange år, og vi har snakket om et slikt samarbeid nesten like lenge. Og i tillegg til at jeg visste at vi kommuniserer godt sammen, visste jeg at du ikke finner noen bedre ordkunstnere enn Ole, forklarer Jonas som om samarbeidet videre kan fortelle at han skrev låtene først, og at de snakket litt om låtenes tematiske innhold før Ole kunne gyve løs på tekstene.
– Det var veldig givende for meg også, tilføyer Ole Paus som er en snartur innom restauranten hvor vi sitter sammen med Jonas Fjeld.
– Jonas uttrykker seg på en helt annen måte enn meg, og jeg måtte derfor bruke helt andre bilder enn om det hadde vært på en av mine egne plater. Dessuten syns jeg det er fint at han kutter ut drømmene om Nashville, og erkjenner at det er Drammens-gutt han er, smiler Ole med referanse til Jonas’ mange plater med rot i amerikansk musikk samt drammenserens langvarige opphold i Nashville.
Friere i Nashville
I nærmere ett år har Jonas bodd i den amerikanske country-metropolen og prøvd å etablere seg som komponist.
– Det er en hard kamp på markedet der borte, men det ble merkbart lettere etter at Anne Murray spilte inn min «Perfect Stranger». Det er likevel ikke drømmen om det store gjennombruddet med de store pengene som var hovedgrunnen til at jeg reiste dit. Det er heller noe så enkelt at det er deilig å være et annet sted innimellom, hevder Jonas og presiserer:
– Norge har et flott musikkmiljø, men jeg har fått en slags status som ringrev som jeg godt kan unnvære. Folks vaneforestillinger plasserer meg i en bås, mens jeg i Nashville bare er enda en ukjent fyr. Der stiller jeg med blanke ark, og det gir en behagelig frihetsfølelse.
– Slik som din deltagelse på noe så uventet som Henning Sommero-prosjektet «Med neonlys på Henrik Wergeland», hvor du og Ingrid Bjoner innehadde vokalistrollene?
– Jo, men der må jeg innrømme at jeg var nokså nervøs på forhånd. Men det gikk jo bra, konstaterer Jonas som smilende tilføyer at selv om platen ikke solgte så bra har alle hans amerikanske Nashville-kolleger og venner falt for den.
Norsk i og etter Nashville
– Et artig poeng med ditt Nashville-opphold, er at mens mange av dine tidligere LPer har hentet næring fra byens musikalske miljø, ble din første plate etter Nashville også din mest norske…
– Ja, men det skyldes nok bare tilfeldigheter. Planene er jo ikke nye, og i Nashville jobbet jeg som nevnt lite med artisten Jonas Fjeld. Der var det komponisten/ produsenten som ble prioritert, svarer Jonas som blant annet hadde en hjelpende hånd med på produksjonen av Øystein Sundes Nashville-innspilte «Kjekt å ha».
– Øystein og jeg trives godt sammen både som musikere og mennesker, så da han endelig realiserte sin drøm om å spille inn en LP i Nashville med noen av sine amerikanske forbilder, var det bare naturlig at jeg hjalp ham så godt jeg kunne, forteller Jonas som i neste åndedrag forklarer at gammelt vennskap også er en av grunnene til at Jonas Fjeld Band har tatt en pause.
På tomgang
– På den siste turnéen vår gikk vi litt på tomgang. Veteranstempelet begynte å sette sitt preg både på musikerne på scenen og publikum i salen. Da kan det lett oppstå misstemning. Ved å fortsette å spille, kunne vi risikere å ødelegge grunnlaget for vårt mangeårige vennskap, og vi bestemte oss derfor for å ta en pause. Men vi kommer tilbake når vi har fått opparbeidet oss et nytt overskudd, lover Jonas som i mellomtiden har startet 3 Amigos, sammen med Knut Reiersrud og Lynni Trekreem.
– Vi er en akustisk kassegitartrio, og stortrives med det. Mine låter er jo stort sett laget akustisk, og denne presentasjonsformen kler dem derfor perfekt, sier Jonas som allerede har turnert Nord-Norge sammen med 3 Amigos, og som snart legger ut på en turné i den sørlige halvdel av vårt land.
– Og hva skal jeg gjøre etter det? Nei, så langt har jeg ikke tenkt. Det er vel en av de store fordelene ved å være en etablert ringrev, at jeg kan tillate meg å ikke legge omfattende fremtidsplaner. At jeg ikke trenger å bestemme meg for hva jeg skal gjøre før jeg vet nøyaktig hva jeg ønsker å gjøre. Der og da.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i januar 1990. Denne versjonen er hentet fra Tønsberg Blad 19. januar 1990)
