Travis, Thåström, Di Derre og Jason Isbell skulle kommende helg varme festivalpublikummet på Norwegian Wood. Slik ble det ikke. Festivalen ble avlyst, men selv uten arrangementet i Frognerbadet er det nok av andre festivaler å velge blant.
Den siste uka har for min del vært veldig travel med lansering av den egne boka «Kalvøyafestivalen – en musikalsk tidsreise» (Absolutt forlag). Det er nærmest blitt løping mellom ulike radiokanaler og programmer og aviser for å fortelle litt om «alle festivalers mor». Og noe som dukker opp som tema gjentatte ganger er hvor annerledes festival-Norge var den gangen på 1970-tallet Kalvøya-festivalen startet, sammenliknet med dagens situasjon.
Da Kalvøyafestivalen så dagens lys i 1971 (som Høstivalen) var det ingen tilsvarende arrangement for pop- og rockinteresserte i Norge. Det nærmeste vi kom var entusiastiske, litt ideelle og definitivt nokså uorganiserte gratiskonserter på framfor alt St. Hanshaugen og Ekeberg i Oslo. En festival som Kalvøya var noe helt nytt. Det ble vårt Woodstock.
Lenge alene
Etter få år meldte det seg et par konkurrenter på banen, men både Ragnarock og Hortenfestivalen ble nokså kortlivete eksperiment. Både på 1970- og 1980-tallet var Kalvøyafestivalen derfor det eneste som gjaldt her i landet for rockinteresserte.
Men da vi gikk inn i 1990-årene var situasjonen i rask endring. Rockekulturen hadde vokst seg så stor og sterk at festivaler de siste årene før millenium ble en naturlig del av næringskjeden. Ikke minst illustrert ved Quartfestivalens vekst – og selvsagt Norwegian Wood, som dannet utgangspunkt for denne saken.
Norwegian Woods fall
Festivalen i Frognerbadet var i mange år en av de mest populære og velfungerende festivalene, og den ble et solid merkevarenavn. Nedgangen kom derfor nokså brått og uventet, og kan på mange måter knyttes til festivalsjef Jørgen Rolls overgang til direktørstolen i Oslo Konserthus.
Det første året han var helt ute av driften (2016) endte den stolte tredagersfestivalen med et endagsarrangement med Wilco og Bigbang på Sukkerbiten utenfor Operaen. Året etter var festivalen tilbake i Frognerbadet med Per Karsten Ims som ny investor og bransjeveteran Svein Bjørge som ny festivalsjef. Men det endte med knall og fall. I november i fjor slo Ims festivalen konkurs, og mange artister måtte innse at de ikke fikk sitt avtalte honorar.
Merkevaren Norwegian Wood er likevel fortsatt så sterk at enda en ny eier, tidligere bryggerieier Henning Thoresen, bestemte seg for å satse på en ny NW-festival i midten av juni 2018. Men forhåndssalget av billetter var så pass svakt at Thoresen valgte å kaste inn håndkledet og avlyse. Dog med et løfte om å komme sterkere tilbake i 2019.
Det kan bli vanskelig. For mens de siste årenes nedtur for Norwegian Wood har redusert merkevareverdien betraktelig, har andre Oslo-festivaler bygget seg opp.
Sterke konkurrenter
Bare et steinkast unna Frognerbadet har Piknik i Parken etablert seg som et svært trivelig arrangement med en profil ikke helt ulik den som Norwegian Wood satset på. Derfor virker det mer som en fornuftig løsning enn som et overraskende trekk at to av årets Norwegian Wood-artister, Travis og Jason Isbell, etter avlysningen i stedet har fått plass på Piknik-programmet. (Det tredje store NW-navnet, Thåström, flytter inn på Sentrum Scene)
Og høyt oppe i Grefsenkollen ruler nå Over Oslo som byens største festival. Helt fra starten har Over Oslo satset på en veldig trygg profil, men har etterhvert blitt så stor og med et så omfattende program at det også blir plass til noen få fra underskogen innimellom de store, folkekjære navnene.
På grunn av et konkurrende arrangement samme helg (Midsommarfest utenfor Fjällbacka i Sverige) har jeg aldri hatt anledning til å besøke Over Oslo, men jeg er blitt fortalt at beliggenheten og rammene rundt har gitt den et godt ry som en trivelig festival.
Større spredning?
Henning Thoresen har derfor en stor utfordring foran seg, når han til neste år skal prøve å meisle ut et program som kan reetablere Norwegian Wood i et marked der andre har overtatt føringa. Kanskje bør han fordomsfritt se på kalenderen og vurdere muligheten til å flytte festivalen i Frognerbadet noen uker, til et tidspunkt hvor det er litt mindre konkurransen enn i siste halvdel av juni?
For selv den gangen Kalvøyafestivalen fikk en kortvarig konkurrent i Ragnarock, var det jo stor bekymring for at de kannibaliserte markedet, dersom de la festivalene sine på samme side av sommerferien. Og om enn mye er vesensforskjellig fra den gangen, er nok akkurat den problemstillingen fortsatt like aktuell.
Juni-festivaler:
Selv uten Norwegian Wood skorter det ikke på muligheter til å oppleve festivalmusikk i juni. Her er litt info om noen av de største festivalene denne måned:
Bergenfest, 12 – 16. juni: Nick Cave, Queens of the Stone Age, Sigrid, Thåström, Astrid S, Father John Misty, Janove, Jason Isbell, Sparks, Rival Sons m.fl.
Piknik i parken (Oslo), 15 – 17. juniA: Susanne Sundfør, Phoenix, Travis, Mew, Jason Isbell, Colter Wall, Darling West m.fl.
Tons of Rock (Halden), 20 – 22. juni: Ozzy Osbourne, Alice In Chains, Helloween, W.A.S.P., Opeth, Equinox m.fl
Over Oslo, 20 – 23. juni: Rag’n’Bone Man, Sigrid, Dumdum Boys, Veronica Maggio, Roger Hodson, Morten Abel, Raga Rockers, Stargate, Bernhoft m.fl.
Steinkjerfestivalen, 22 – 23. juni: Kvelertak, Terje Tysland, Lissie, Astrid S, Odd Nordstoga, Moddi, Cezinando, Ida Jenshus m.fl
Av Leif Gjerstad
